A save the date for art-lovers
Genial og nødvendig å få med seg, for samtidskunst-interesserte, jazz-crowden og selvsagt dansekunstnere.
Meg Stuart med sin gruppe Damaged Goods, er i byen, på Dansenshus, i Oslo, hvilket fortjener mer enn halvfull sal.
Før du kjøper billett, Kunstbevegelsens er av den oppfatning at forestillingen bør ha 16 års grense, med begrunnelse i utpreget nakenhet og seksualisert atferd.
Dette er på mange måter både et kunsthistorisk tableau av format, samtidig som et dristig late night show.
::::::::
Referanser som kontekst
Dansenshus holder til i «den tidligere bro-konstruksjons fabrikken på Vulkan, Grünerløkka, og hva gjør Norge etter tørrfisken og oljen», uttales det i en sluttvis solo i hennes forestilling Until our heart stops (2015), som ellers ikke er politisk, som det påstås fra scenen. Tidligere var det vanlig å mene at det personlige er politisk.
Her lånes det fra tidligere tiders jam-sessions og filmer, man ser bruddstykker fra Fellinis La Dolce Vita (1960), Pasolinis Salo (1975) inspirert av Marquis de Sade, samt Hichcock, etc.
Filmer som viser den ublu dansen, til den imroviserte musikken den gang fremvokst i etterkrigstidens frihetbejaende ungdomsmiljø, nå ført videre inn i vår samtidskontekst.
Weekend-show
Forestillingen vises kun denne helgen, og siste forestilling i morgen, søndag.
Om ikke annet kan man når sidepublikummet lener seg for ivrig fremover til at det som skjer på scenen kan bivånes, bare lukke øynene og drømme seg vekk i en jazz-odysse av briljant fremførelse, som fra en annen tid, tatt et steg videre inn i elektroikaen og samtiden.
Selve dansen, som det jo formodes at er i sentrum av begivenheten til tross for at musikken tidvis tar overhånd, er inspirert av og krydret med samtidsreferanser, som sagt fra innen film, billedkunst og andre større betydelige performance- og scenekunstnere, eksempelvis Marina Abramovic, og butoh/ Min Tanaka, Vårofferet, for å nevne noen av de øyeblikksvise og til tider mer tydelige referansene. Det er viktige referanser, som viser gjenkjennelse og anerkjennelse av, beundring og respekt overfor andre betydelige kunstneres verk, av vår tid.
Jam-session
Musikerne lar seg inspirere av og hyller helt opplagt storheter som Thelonius Monk, John Coltrane, Miles Davis, og deres ulike jam-sessions, som gjengitt i ulike film-arkiv blant annet, som utgangspunkt for selv å kunne utøve med sin fortolkning og utpregede forståelse for samarbeid med eminente internasjonale utøvere.
Forestillingen tar form i et sirkel-preget rom med en trapp i hjørnet som i inventaret til de berømte musikkstudio og for den saks skyld, Hichcocks film-scenografi.
Forestillingen som opplevelse, vil for et nytt publikum kunne fortone seg som en noe anderledes dannelsesreise innen kunsten og -referansenes verden, ved siden av å være en uventet livlig opplevelse i seg selv, en hyllest til kroppen og dens seksuelle utfoldelsesmuligheter, på et vis.
Metode
Konseptet, med å utforske begrepet frihet i en grense- og sjangeroverskridende musikalsk og danserisk setting, er her som hentet fra 50-tallets kunstscene, spørsmålet er: hvor bringer denne metoden kunstscenen og frihets-forståelsen, samfunnet av i dag?
::::::::
tbc
(Beskrivelsen vil fortsette, men først, løp og kjøp, billett til morgendagens forestilling.)
::::::::
ENSEMBLET DAMAGE GOODS:
Meg Stuart er fra USA, bosatt i Berlin, arbeidet er produsert med støtte fra flamske Belgia.
På scenen:
Utøvende og medskapende dansere: Neil Callaghan, Jared Gradinger, Leyla Postalcioglu, Maria F. Scaroni, Claire Vivianne Sobottke, Kristof Van Boven
Utøvende og medskapende musikere: Samuel Halscheidt, Marc Lohr, Stefan Rusconi
::::::::
Kunstbevegelsen 10.3.17
Monica Emilie Herstad reflekterer over dans og kunst, som skribent for ulike kunst-tidsskrift, ved siden av å praktisere innen kunsten.
Her følger også to av hennes tidligere artikler om Meg Stuart og Damage Goods arbeider:
Litteratur:
Kunstkritikk, april 2007: http://www.kunstkritikk.no/kritikk/se-opp-br-trendy-naturkatastrofeberedskap-pa-scenefronten-i-europa/?d=no
NY Times Square Chronicles, mars 2015: https://kunstbevegelsen.wordpress.com/2016/02/10/othello-1-ar/
::::::::
Dansenshus billettsalg: http://dansenshus.com/forestillinger/until-our-hearts-stop
Fotograf: Iris Janke
Kunstbevegelsen 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.