Kunstens Stockholm-syndrom

KUNSTENS STOCKHOLM-SYNDROM Ikke bør kunstneren være offer for et politisk Stockholmssyndrom, hvor man føler skyld ved ikke å elske sin påståtte velgjører ::::::::Stem på de som ivaretar kunstens interesser, og ser til at den enkelte kunstnerens levestandard økes til et anstendig nivå,  jfr. Enger utvalgets Kulturutredningen 2014.Gjør som Jan Kjærstad konkluderer, i hans kronikk i Aftenposten... Fortsett lesing →

Reklamer

Kunsten som autonom sfære

Kunstbevegelsen

Enighetskonsensusveldet

vs «Kunsten som en av de siste gjenværende autonome sfærer vi har»
Fritt sitert fra den politiske debatten på Kunstnernes Hus, i aften, 27.8.2013, i regi av NBK.
Sitatet er fra Rødts representant Andreas Johannesen Delsett (Feil forlag).
 
Kunsten som sådan
Videre, fra kunstnere i salen kom det innlegg tuftet på ideer som: «Kunstnere opplever at man er under angrep, ved at det man holder på med ikke ansees som kvalitet», etc.
 
Statsstøtten
Høyre påpeker at de har stemt for alle forslag om økning av kulturbudsjettet hittil, men at det er urovekkende om kunstnere utelukkende satser på statsstøtte for å overleve.
 
Rekrutteringen
AP presiserer at 6000 flere kunstnere er fagorgainsert i deres periode, som en følge av en økning i rekruttering til feltet, Kunstbevegelsen spør om finanser til arbeidsplasser er økt i tilsvarende grad.
 
Budsjettfontenen
Rødt parerer at de gjerne vil øke kulturbudsjettet til over 1% av statsbudsjettet…

Vis opprinnelig innlegg 352 ord igjen

Nye incentivordninger for internasjonale norske kunstnere

Det koster å leve, bo og produsere kunst i Norge. Nå åpnes det for nye statlige garantier, som incentivordninger, for internasjonalt orienterte norske kunstnere, hvor store utgifter og dyre kostnader for norsk kunstproduksjon lagt til Norge, dekkes gjennom statlig forhåndsgaranti og støtte. Målet er at dette skal dekke hele kunstsektoren. http://www.dagbladet.no/2013/08/29/kultur/film/barrie_osborne/trond_giske/incentivavtaler/28962511/

Blogg på WordPress.com.

opp ↑