Sval Stockholms-eleganse ved Operaen

Dansen i Bergman

Bergman danser, han var en dyktig koreograf mener voice-overen til en av danserne i den 3-delte koreografiske aften.

Rent forskningsmessig er det interessant at det dveles ved dansen i Bergmans regi, den er der, det er klart.

Ibsenforskningen forsøker tidvis det samme, dette med å hente ut bevegelsen, hos Ibsen, fra hans tekstlige univers, men se det er samtidig anderledes, undertegnede arbeider med dette.

Det tekstlige utelates under denne forestillingsaftenen, untatt da voiceover eller tidvis video-monolog.

Klipp fra Bergmans mange filmverk vises strødd gjennom denne forestillings-rekken, mens i 2 av stykkene danses det uten film.

 

Svalt

Scenerommet kjennes velsignet svalt i et ellers sommer-varmt Oslo, en virtuous begynnelse på dette kveldens første verk I., formidlet av danseren Olivia Ancona, med flere, i Johan Ingers koreografi «4 Karin», inspirert av Bergmans egen «The Dance of the Damned Women», fra1976 . Musikken valgt er Monteverdis Il Ballo dello Ingrate, sv. 167, fra 1608, hvilket gir denne første balletten et velkomment sakralt preg.

Aftenen introduseres gjennom video, og den samme Ingers koreografi fortolkes før og etter en video-monolog, to ganger repetitivt, i sin helhet.

For et dypere studie av bevegelsen er gjentakelsen tidvis et interessant grep, men man kunne også vurdere å gjøre et spissere utvalg i versjon nr. 2, med high-lights, rent selektivt, samtidig som det gir mening å se det hele på nytt, det fungerer, jeg finner glede i det, men det er nok relativt sært for det mer gjengse publikum.

II. Alexander Ekman danser selv i sin solo Thoughts on Bergman, og formidler sine tanker om filmskaperen på underholdende elegant vis, det er å betrakte som en sjarmøretappe under helaftenen.

III. Legenden Mats Ek danser selv sin koreografi på scenen her, det er unikt, han er så dyktig, selv nå som vel voksen til danser å være, i duett med like nydelige Ana Laguna, en koreografi utviklet de senere år, det er en must-see for viderekomne.

 

Persona_5

 

Vakkert

Dette var et gledelig gjestespill i dansens og filmens, regi-koreografiens verden, de håndplukkede utøverne her viser jevnt over kvalitativ stringens, gjennom hele karrierer, stjerne-kapasiteter, også den unge piken i Johan Ingers koreografi er et funn.

Det er noe positivt eget ved denne svenske spillestilen som er så inspirerende, dette alvoret, en kvalitativt stringent intensitet, uten å overdrive, det gir mening, elegant.

Forestillingen er en del av Bergmanåret i anledning 100 års jubileet, 1918 – 2018.

Det må tilføyes, at dette var selve premieren før en forestående turné til Monaco, Paris og Stockholm.

Hvilken tur.

 

Litteratur:

http://www.ingmarbergman.se/en/calendar?continents=south-america&page=1

https://operaen.no/presse/nyheter-og-pressemeldinger/tre-mestere-hyller-bergman/

Illustrasjons-foto: Persona av Bergman, med Liv Ullman og Bibbi Andersson, som det vises filmklipp fra underveis i forestillingen. Foto er hentet fra http://www.ingmarbergman.se

Forestillingen vises i Oslo også den 6.6., som en del av NTO-festivalen Heddadagene.

 

mh

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: