Garantiinntekt som seniorstipend

Et definisjonsspørsmål

Flere kunstnere har mottatt livslang, statlig garantiinntekt, men først i moden alder, flere først i nærmere 60 års-alder og senere, så som Karen Foss, Ketil Skøien, eller brått et 5-årig arbeidsstipend rett før karriereavslutning, som Marit Anna Evanger, etc.

Det var opprinnelig meningen at man med fast eller mangeårig kunstnerstipend skulle kalle det Garantiinntekt for karrierens sikkerhet, som en økonomisk buffer i utfordrende tider.

Nå har SKUDA-midlenene imidlertid erstattet deler av Garanti-inntekt tankegangen, for enkelte frilans scenekunstnere.

Spørsmålet er, når mangeårig statlig arbeidsstipend eller GI ikke tildeles underveis i karrieren, men i stedet gis såpass sent i en karriere, burde det heller kalles ´Seniorstipendet´?

Dette da det ved å være GI-innehaver, ellers danner det seg et grunnlag for økonomisk feilaktig å mene at pensjonen er tuftet på en stabil inntekt gjennom hele karrieren, men når GI gis kun de siste 5-10 år før en karriere ebber ut, faller noe av grunnlaget for å kunne kalle det en stabil inntekts-situasjon bort.

GI fra starten av en karriere gis kun noen få kunstnere, det vil dermed være feil å kalle det GI dersom det kun gis som en siste pensjonsdannende nødhjelp eller belønning de få seneste årene av en karriere. GI fra start og GI rett før avslutning er ikke det samme, og burde ha ulike titler.

I prinsippet burde teknisk sett alle profesjonelt virkende kunstnere motta GI som garanti for inntekt mellom frilans oppdrag, selvsagt ikke som erstatning for oppdrag, men tiden mellom oppdragene kan være en økonomisk spagat, som kunne gi automatisk rett til GI?

 

 

 

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: