Home

Hva behager

Nye Carte Blanche mistet 14 av sine beste dansere i fjor, som regelrett sa opp.

Gjenværende er kun en lokal stab av ymse kvalitet, og noen tilfeldige nye, hva skjedde? Det er ikke lenge siden CB hadde en relativt sterk profil danseteknisk kapable.

::::::::

Få ansettelser

Det eksisterer knapt en ansettelse innen det kontemporære norske feltet av dansen, kun det eneste statlige moderne dansekompaniet Carte Blance opererer med faste ansettelser, hvorfor sier da hele 50% av staben opp?

Store deler av det profesjonelle frie feltet verden over streber etter faste ansettelser, som gjengs over er mangelvare. Å tildeles en fast ansettelse i CB ansees ofte som å ha trukket vinnerloddet, uoppnåelig for mange, kun mulig gjennom strenge auditions, sterke nettverk, eller politiske hensyn.

Det settes deretter sammen et ensemble bestående av så og så mange norske i forhold til utenlandske, antall kvinner i forhold til menn, ulike estetiske-, tekniske- og alders-dilemma, regionale vs nasjonale og internasjonale hensyn, etc. Majoriteten må likefullt være tuftet på faglig eminens. Men her hevder knapt de norske seg, selv i norsk sammenheng – så det er til å undre seg over hvor dette leder hen.

Det er i seg selv bemerkelsesverdig, ved at det bak hver norske danser ansatt i CB i dag, står det med nåtidens årlig betydelige rekruttering til feltet, kanskje nærmere 300 norske talenter som kunne være kvalifisert for jobben.

Ved at disse ikke tildeles jobb i CB, hindres de aktivt fra noen gang å kunne oppnå fast ansettelse, og er overlatt til det profesjonelle frie feltets utvidete midlertidig ansettelses eller oppdrags diskurs.

Spørsmålet er først og fremst hva i all verden som gjør at så mange brått velger en usikker frilanskarriere fremfor en sikret tilværelse ved CB, med norske lønninger som i internasjonalt perspektiv ansees som høye, det tilside at CB holder til i en by lett utenfor allfarvei, sett i et globalt perspektiv. Det kan ikke være et stadig skiftende klima?

 

Kompetanse-lekkasje

Det kan se ut til at dansere som har lett for å få jobber andre steder forlater kompaniet, mens de som ikke er sikret jobb der ute, har blitt værende. Det gir lite eller ingen prestisje å bli værende i kompaniet, på et slikt sviktende grunnlag.

Situasjonen er skandaløs, intet mindre.

 

Økt basis-finansiering

Nå bør staten for alvor vurdere å gi ansettelses-muligheter til flere danserelaterte kunstenheter med suksess, som søker basisfinansiering gjennom Kulturrådet. Evt. å øke tilføringen av SKUDA-midler eller flerårig GI slik at det omfatter samtlige profesjonelle dansere som påviselig kan vise til suksess, som et gangbart alternativ til en ansettelse i CB.

For slik å sikre bedrede levekår for en rekke enkeltkunstnere. Fast ansatt privilegier er noe vi alle ønsker oss og kjemper for som selvstendige kunstnere, alene og samlet, selvsagt.

Kunstbevegelsen kommer tilbake med mer.

 

Litteratur:

http://carteblanche.no/omoss/dansere/

https://www.bt.no/kultur/i/PddQp/Over-halvparten-slutter-eller-tar-permisjon-i-Carte-Blanche

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements
Comments Off on Hva skjedde med norske danse-ansettelser