Home

Kulturrådet med åpent lobbyerings-register

De siste ukers avsløringer i Dagbladet viser at nødvendigheten av å etablere rutiner for et åpent lobbyeringsregister også innen kunst- og kulturlivet i Norge, er mer prekær enn noen gang.

 

Dagbladets eksempel

At en skuespiller-utdannet nølende klarer å stotre frem litt tekst, fremstår gjerne som mer revolusjonerende innad i deler av et rent danse-preget fagmiljø, så det er der prosjektet som har vært mye omtalt i Dagbladet, med 100 000 treff bare den siste uken, har hentet sin hoved-tildeling fra innen Kulturrådet, i den dansefaglige tilskudds-avdelingen. (Se ref. under litteraturlisten som vedlagt).

Faglig sett er det en underlig føring, som kan ha vært lagt til rette i forbindelse med at den i media omtalte skuespillerens prosjekt, er tatt inn ved kunstutviklings-studiet ved Khio nylig, under det som fra høsten av vil kalles ´avdeling dans´, en avdeling som nå åpner for såkalt de-skilling innen dansen og kunsten, hvor det legges vekt på en av-teknifisering innen bevegelse, dans som ikke hovedsakelig rommer eller legger vekt på teknikk.

En omstilling rent faglig sett, som for danse-entusiaster og tekniske talenter kan virke utfordrende, men som handler om dansens rolle i samfunnet, politisk og filosofisk, mer enn kropps-fokus og oppretteholdelse av det historisk narrative alene. Det heter nå ikke lenger balletthøgskole, men avdeling dans, et forståelig valg av tittel ut fra en ny trend.

 

Økonomisk dilemma

Ofte er det slik at mens en kunst-utdannelse koster rundt 1 mnok per student, er det gjengs å budsjettere med omkring kr. 150 000 per vanlig student, i et utdannelsesforløp på et universitet eller høgskole. Når danseutdannelsen minimeres rent teknisk, vil det være et spørsmål om økonomi som melder seg her – er det så Kulturrådet som skal finansiere de mange ulike utdannelses-prosjektene innen en hvilken som helst utvidet forståelse av dans? Det kan godt være, men det fortjener først en egen diskusjon.

Kulturrådet må i så fall tilføres friske forsknings-og tilleggs-/ etter-utdannings midler, som et minimum.

Det mye omtalte prosjektet som presentert i Dagbladet den siste uken, blir nylig belønnet med over 7 mnok via Kulturrådets danseutvalg ledet an av representanter fra nettopp KhiO´s særere del av danse-departementet, ville det sett fra en mer konservativ vinkel være korrekt å mene. Meldte man seg da i tråd med en troverdig habilitets praksis innhabil – og «gikk på gangen» under denne tildelingen? (Kulturrådets scenekunstutvalg sin måte å løse habilitetsproblematikk på). Dette kan det nå vise seg relevant å spørre om, etter Dagbladets fokus-serie.  En økonomisk tildeling med en prioritets-føring vanskelig å skimte for utenforstående, men som fremstår som mer åpenbar – dog ikke mindre kritikkverdig, for interne, påkaller kritikk.

Når den kollektivt kollegiale støtten uteblir som respons på Dagbladets fremstilling nylig, skyldes dette ofte en mer stilltiende undring eller fryd, og samtidig aksept av fremstillingen, en anerkjennende ros, for at avisen drister seg til  å bringe temaet på banen. Hos andre i fagmiljøet er det å spore en overraskelse og tristesse over Dagbladets artikkel, som ansees som en radikalt forfriskende presentasjon, formodentlig ikke bare fremkalt av agurk-tider og søvnig feriemodus, i et forbipasserende bølgeskvulp?

 

Transperens

Sett fra et kunstnerisk ståsted, skiller ikke presentasjonen av prosjektet seg nivåmessig nevneverdig ut fra Kulturrådets jevne søkermasse, dilemmaet er at hun får svært mye støtte, over 7 mnok, det er mye penger, til ikke å på noen måte å være hevet over den jevne søker. Samtidig må det sies at mange av søkerne som ikke mottar støtte, ikke legger vekt på de-skilling, men leverer prosjektbeskrivelser som virker mer ambisiøse. Her kunne midlene helt klart vært fordelt rausere til flere søkere, enn til det prosjekt alene. Søkerne står i kø.

Kun fagpersoner som er direkte berørt eller selv sitter i selve rådet, har hittil uttalt seg negativt om Dagbladets presentasjon, det er pekuliært.

Det lenge etterlengtede åpne lobbyerings-registeret også innen Norsk Kulturråd, er ved Dagbladets artikkelserie nå kommet nærmere realisering.

Bare ved at Kulturrådet nå følger opp med åpen saksbehandling og tilsvarende oversiktlig lobby-register som konsekvens, vil Dagbladets artikkelserie kunne måle sin suksess.

Ellers vil det kunne virke som om Dagbladet og det stilltiende fagmiljøet kun taler de forurettedes sak, ved å slå hull i luften, med agurk-nyheter tuftet på oppspinn.

 

Lobbyering og åpenhet

Det oppleves midlertidig som i fagmiljøet, at tilsynelatende ingen kommer styrket ut av avisoppslaget. Ikke grunnet avisens fremstilling, men grunnet tema som er oppe til diskusjon, korrupsjons-lignende tilstander og dertil mangel på åpenhet i forhold til opplagt lobbyering internt i kunstlivet. Gjennom mangelfulle åpenhets-rutiner inntil videre praktisert av både fagpersoner, høgskoler og organisasjoner.

Tiden er kommet for et åpent lobbyerings-register også innen norsk kunst- og kulturliv, når det dreier seg om offentlige tilskudd og føringer, på samme måte som dette er nødvendig også i næringslivet.

Kunstbevegelsen håper og tror at Norsk kulturråd nå endrer sine rutiner, og at lobbyistene slik åpent får belyst sine kanaler og muligheter for påvirkning, med dertil oppnåelser. Lobbyisme er som kjent omstridt, men lovlig, i offentlige søknadsprosedyrer må den synliggjøres.

 

Åpenhet innen norsk kunstliv

Dersom det går automatikk i at høgskoler og andre lære-institusjoner får støttet sine kunst-relaterte studie- eller forsknings-prosjekter via Kulturrådet, må disse institusjonenens ad-hoc prosjekter vurderes tilbakeført høgskolesystemet, det må ellers kunne settes et krav om at disse prosjektene under søknadsprosess om tilegning av kulturrådsstøtte, deltar i konkurransen om støtte på lik linje med øvrige søkere, fra nå av. Ellers vil tendensen som Dagbladet omtaler kunne skje på nytt.

I ettertidens lys håper man Kulturrådet ser at deres tidligere strategi var moden for å legges om, i tråd med et transperent næringslivs konsensus, det vil fremstå som profesjonelt av et helhetlig så kompetent fagområde.

Et åpent kunst- og kultur-lobbyerings register er nødvendig. Det innebærer at all kontakt med kulturrådet fremvises i åpne registre fra nå av, også i private anliggender.

Samtlige henvendelser som på noen måte formidles kulturrådet i det henseende å påvirke en mulighet for støtte, og at forfordeling skjer ved dette, skal registreres i et åpent register.

Det vil også innebære journalføring av diskusjoner internt, samt videreformidling av feilaktig fremsatt informasjon om andre søkere, som svekker dem som konkurrenter.

Noe annet vil oppfattes som reaksjonært.

 

Kunstutviklings diskurs

En omlagt praksis som dette vil så absolutt tjene kunst- og kulturindustriens utvikling og fremtid som helhet.

I likhet med innen næringslivet, er åpne lobbyregistre også nødvendig internt i  kunst- og kulturlivets offentlige anliggender, for at tilgang til makt og midler som fondsfordelinger, ikke skal kunne skjevfordeles, hverken enkeltvise hendelser eller over tid.

Det dreier seg om å bidra til å skape et mer oversiktlig, kunstnerisk og kulturelt definert landskap, ved å unngå skjevfordeling, kunstfaglig som økonomisk.

 

Litteratur:

http://www.dagbladet.no/kultur/norsk-scenekunstner-henges-ut-pa-nett—jeg-mottar-ikke-19-millioner-i-lonn-fra-kulturradet/68470266

http://danseinformasjonen.no/nyheter/4118-kunsthogskolen-i-oslo-avdeling-dans

 

 

 

 

Advertisements
Comments Off on Lobbyerings-register nødvendig i kulturlivet