Home

Det er trist at ikke alle kunstnere i hele verden har det like godt som i Norge. I den forbindelse settes det her søkelys på et annet fenomen, hvordan lønnes de norske kunstnerne som har lang utenrikserfaring? Får de automatisk være en del av den norske lønnsveksten? Eller blir de behandlet som ny-etablerte? Evt. hvorfor/ eller motsatt.

Kunst bevegel sen

Bedre støtte til hjemvendte utenlands praktiserende frilans kunstnere 

«(…) midlertidige jobber (…) er mindre attraktive for oss enn for unge mennesker fra andre land.
De aksepterer i større grad usikkerhet i arbeidsforholdet, de tåler lengre arbeidsdager og færre sosiale goder,
(…)
uttrykket «Nordmarka-syndromet» gjelder også her: Vi har det for godt i Norge. Gode lønninger, gode sosiale ordninger og det er akseptabelt å være hjemme med syke barn.
I FN er foreldrepermisjonen på fire måneder, og ingen går hjem før sjefen går hjem.
I New York jobber mange lange dager og på kveldene på grunn av tidsforskjeller. For mange blir dette for heftig»
Utdraget er fra dagens Aftenposten, som fokuserer på hvorfor nordmenn i bunn og grunn foretrekker hjemlige forhold.
 
Utenlands kunstnerisk praksis
Situasjonen er ekvivalent med kunstnere som har jobbet ute over tid, i NY, innen de nye økonomiene, i BRIC-land, eller ulike kontinent som Asia, som et…

View original post 534 more words

Advertisements
Comments Off on Bedre vilkår for frilansere som kommer hjem etter lengre virke internasjonalt