Home

Regjeringen inviterte til kulturkonferanse

En interessant miks av Norsk Formueforvaltning og frustrerte eller håpefulle kunstnere og -organisasjoner, byråkrati og næringsliv var representert.

 

Hypnotisk stemning

En underlig – sett i lys av sammenhengen, sjamanistisk tikkelyd, som et akkompagnement til et ivrig panelinnlegg av kulturrådets representant, nestleder og forfatter Oterholm bredte seg under en av debattene. Nær uforklarlig, men akk, det var bare øredobben hennes som ustanselig klikket inn i den trådløse mikken uten at hun lot seg affisere av det, hver gang hun hadde ordet, egnet til nær hypnotisk å aksentuere tonen under den alvorstunge tematikken, samtidig da med innspill fra en engasjert kunstnerskare.

«Hva er kunsten uten kunstnerne, kunstnerens fremste oppgave er å skape kunst», ble det hevdet fra ulikt panelhold, «og forholdene må legges til rette for dette», til akklamasjon.

::::::::

 

Valg-eksponering

Seminaret om kunst og næring som ble overført (streamet) på live tv, og skjermer i salen –  de fleste var pent groomet for hard-core media-eksponering, det er jo valgkamp, var et teknisk sett up to date arrangement som gikk av stabelen på Sentralen denne formiddagen.

«Hvor mange venture kapitalister er det her i dag», spurte en annen paneldeltaker, 2 rakte opp hånden, av ca. 150 inviterte gjester, etter stående lunch-buffet.

«Det sier noe om hvordan interessen er for kultursponsing i det frie markedet», repliserte en paneldeltaker.

Fra investorsiden kom det annen valuta, fritt sitert: «Å forvente at private kapitaleiere og investorer skal støtte eksempelvis utøvende kunst er langt på vei helt aparte», mente en av investorene, videre: «Det er eliten innen film, musikk og spill blant annet som kan forvente å inngå private sponsoravtaler», «En investering er en trade, en handel, en transaksjon mellom to parter, vil man ha enveis støtte uten gjenytelser får man finne en mesen, men når det er sagt, kapitalismen er interessert i alt den, intet er for lite eller for stort, det er umulig å si på forhånd hva som vil lykkes», sier en annen investor.

Investor Christian Thommessen som gjennom ulike eierinteresser leier ut bygningsmasse til blant annet Kulturrådet og andre kulturbygg i Oslo, var 1 av 2 investorer tilstede der fra kapitalsiden.

Det var en lærerik dag.

 

Et kulturliv i pluss?

Statsråd Mæland og Hofstad-Helleland, samt Innovasjon Norges Traavik var der, alle 3 med sine innlegg, som samsvarte om nærings-orienteringen og posisjonen, underbygget politisk vitenskapelig av BI-professorer som Gran. Venstres Grande holdt et interessant innlegg om, fritt sitert, «det edelmodige ved å tjene minst mulig, og på den annen side om det edelmodige ved faktisk å tjene mye på en liten dings man tar patent på», hun presiserte at det er viktig å ivareta begge de to kunstnermodellenes interesser, Mæland repliserte at det er viktig å enes om dette for å fortsette i regjering sammen.

Det er interessant å merke seg at alle hovedinnlederne er kvinner.

Konferensen virket i praksis som et valgkamp-stunt mer enn noe annet, med de bredeste Pusur-smil på plass, i et forum hvor stat, kommune, fylke, investorer og det frie feltet var representert side om side. Det var også denne dagen finansminster Jensen fjernet kurator-aspektet fra tolletaten slik at Melgaard atter får tilgang til egen portefølje uten å skattelegges, det tolkes som et rent valgflirt-utspill. Det var under dagen ikke rom for innspill fra salen, som ble gjennomført i en ganske stram regi, det mest ville innslaget var starten, da alle måtte lete etter sitt eget navneskilt i en myriade av hengende kort sammenblandet hulter til bulter ved inngangen, som i en barnehave uten faste knagger.

Desto friskere var ustspillene fra enkelte i panelene, et av dem var «70 mnok her, 70 mnok der i påplusningner til næringstiltak, det er ingenting sett i sammenheng med investeringsporteføljen til nordisk copyright som pt er på 100 millioner usd, her må Norge kjenne sin besøkelsestid», et annet var «Jeg har overlevd 7 regjeringer som kunstner i filmbransjen», det virker jo oppmuntrende, og et tredje utsagn: «Påplusninger spiller ingen rolle så lenge de tas fra indeks-justerings-potten til kunstnerstipendene, som nå står på stedet hvil uten økninger», et urovekkende moment i en stadig mer rekrutteringsrik kunstsektor, unge viser seg fortsatt å velge kunsten, fremtidsutsikter til tross.

Churchill ble også som så ofte sitert, som da han under krigen ble anmodet om å låne fra kulturbudsjettet til å supplere forsvarspotten, og han etter sigende avviste dette å svare «Hva har et land å kjempe for, om ikke for kulturen?» Vel og notere seg bak øret, for noen og enhver.

 

Grønt skift

Et øyeblikks uro over om vertskapet hadde besørget vegetar– og økologiske småretter underveis, ble umiddelbart etterfulgt av en mild tilfredsstillelse over nettopp et variert nok næringsutvalg for anledningen, det kan virke som det var et hensyn her ivaretatt, gjerne i tråd med det grønne skiftet som partileder Grande bedyrer at kulturlivet selvsagt er en del av. Slik holdes energi-nivået oppe, under et kultur- og nærings maraton som her.

Deretter var det som et ad-hoc arrangement tilrettelagt for pitch/ presentasjon fra ulike by-kandidater om å få tilegnet det Kulturråd-drevne Kreativ Næring-kontoret til sin region. Der valgte Kunstbevegelsen å ta natten, 4.5 t politisk glamour og lovord om forholdet mellom n@ring, kapital og kunst konvertert til finansdialekt er riktignok ikke mer enn en kunstnerorientert kan tåle, samtidig som kunsten ikke må oversvømmes i maktspråkets demagogi, uten at kunstens autonomi og egenverd gis sjansen til selv å overleve.

Som Kulturrådets ledelse sier, Kreativ Næring kommer i tillegg, ikke i stedet for fondets vanlige praksis.

 

Kunst som rydder grobunn for næringssamarbeid

Et synspunkt på kunstnerrollen som ikke ble fremmet i løpet av dagen, er at kunst kan bidra til å fremme næringslivssamarbeid, etter kunsten følger pengene som det heter.

Det hender at norske kunstnere med sin kunstneriske innsats internasjonalt, parallelt og kontekstuelt fremmer næringslivssamarbeid i utlandet.

Slik sett er det ikke kunstneren i seg selv som handelsvare, produkt eller transaksjon som genererer kapital, men effekten av kultursamarbeidet som leder hen til et fruktbart handelssamarbeid for næringsliv og sponsorer isolert, i etterkant. Det må ikke glemmes i iveren etter å la kunsten og næringslivet møtes.

Kunstneren som katalysator for å fremme næringsinteresser er en tjeneste så verdifull som bragd at den er nær utbetalelig, men som selvsagt lar seg prise.

Regjering og kultutforvaltningen inkludert Kulturrådet fokuserer pt for lite på dette, kunstneren som dokumenterbart og over tid kontinuerlig rydder grunn for relevante internasjonale nærings-interesser, via sin kunstneriske innsats.

Slik kan (enkelte) kunstnere spisse sin kompetanse og fortsette å være spesialister, uten at samfunnet belastes med et dyrt utdannet fagfelt i et yrkesliv hvor samtlige må fungere som generalister som praktiserer litt av alt, kunsten må i stedet få fortsette å være spesialisert og representere det beste.

Slik vil kunsten i tillegg til kunstnerisk egenverdi samtidig gavne næringslivet, og de som lykkes med dette arbeidet må belønnes i større grad.

 

Litteratur:

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/dep/kud/nyheter/2016/konferanse-om-satsingen-pa-kulturell-og-kreativ-naring/program-for-konferansen-kreativ-arena/id2519644/

Advertisements
Comments Off on Spennende om alternativ kulturfinans