Home

«økt TV-serieproduksjon vil kunne styrke kvinners mulighet til å leve av regi»

Etter at Kulturløft 4 ble introdusert fra Arbeiderpartiet nylig, er det med forslag som dette man ser at det nå lades opp til atter en ny valgkamp.

Skjelden ser man en så inngripende, detaljstyrt orientering inn mot fagfeltet det gjelder fra statens side som når AP slår til, NRK har allerede skiftet logo fra NRK Drama til NRK Serier, i dag, forslaget er altså skjedd i dialog med NRK er det naturlig  anta. Noen mener det er en uting med statlig detaljstyring, andre foretrekker å få skreddersydde statlige løsninger som her.

Nå er det tv-serier som anbefales, ved at kvinnelige regissører da kan ta familieansvar ^_^, fantastisk. med Trettebergstuen i kulturfraksjonen inntrer feminismen tilsynelatende for fullt?

Kan man bare ringe dem og bestille egne karrierefortreffeligheter og føre disse opp på valglisten, tro, for de ulike fagfelt innen kunstsektoren?

 

Valgsignatur

Ved tidligere valg i nyere tid, ble man som kunstner bedt om å signere rødgrønne kulturløftlister, for å få stats-støtte som kunstner, virket det som. Det er en uting, da valg er og skal være anonymt, og tilkjennegiven av egen stemme skal ikke måtte være en betingelse for tilgang til statlige fondsmidler, det ville selvsagt ikke bli akseptert i andre fagsektorer.

Dette har virket svært økonomisk hemmende på enkelte kunstnerskap, hvor kunstneren ikke er villig til å gi avkall på sin anonymitet i forhold til stemmegiven i forbindelse med den kunstneriske søknadsprosessen. For mange kunstnere er det et spørsmål om integritet og yrkesfaglig stolthet, man skal støttes for sin kunstneriske kapasitet og etterspørsel, ikke for sin partitilhørighet, først og fremst, noe annet kan kompromisse fagets utvikling og kvalitet, sett over tid.

 

Engasjement med sjarm

I den forbindelse, all ære til forslaget her om regiansvar til kvinner, men tør man minne om at kunstnere per se – ofte uavhengig av partitilhørighet, også ønsker å skape kunst for kunstens egenverdi, en kombinasjon ville være å foretrekke.

Artig er det lell, og et forslag som vitner om et brennende engasjement for kunsten og kunstneren. Sjarmerende.

Så gleder vi oss til motsidens sjarmtiltak som antidote.

Det er klart at samtlige parti må på banen, for å vinne kunstnernes stemmer.

Arbeiderpartiet har tydeligvis funnet en gjeng med entusiaster denne gangen, for sitt Kulturløft 4, anno 2017.

Men, det er ikke bare kvinnelige tv-regissører som forventer lønn ved dette valget, kvinnelige dansekunstnere skal ikke måtte jobbe gratis, ved at staten ikke støtter prosjektene tilstrekkelig i praksis.

 

Kultur i praksis

Den enkelte støtte vises i hverdagen, hvordan støttes det enkelte kunstnerskap via ulike fondsløsninger og -tiltak?

Gir det mersmak? Fortjener det enkelte parti i realiteten den enkelte kunstners tillit?

I månedene frem mot valget i 2017 vil det kunne vise seg for nye velgere, hvilke parti-program kultur-politisk som utmerker seg med gode forslag til kunst- og kultursektoren fremover.

Fakta tilsier at de ulike partis kunst- og kultur-representanter ofte allerede jobber i ulike fagsektorer i det offentlige inn mot kunsten, ved ambassader, i kulturråd- og fonds, og arbeidsmarkedsetat med videre. Deres nåværende virke for og forhold til kunsten speiler langt på vei den virkelighet kunstneren kan forvente seg, ved at de igjen kommer til makt.

En forskjell ved Arbeiderpartiet med eventuell ny kulturmakt i 2017 er at det, så og si garantert, vil romme økte påplusninger. Håpet er imidlertid at midlene vil budsjetteres kunstnerne med signalisert klare behov for dette. I valgkampinnspurten frem mot 2017 vil en presist formulert kultur-budsjettdisponering kunne manifestere seg, og de mange rødgrønne kulturarbeiderne – i følge de offentlig signerte listene, kan i en valgkampinnspurt vise reelle initiativ omsatt i praksis, for å tekkes kunst-segmentet på nytt i deres retning.

 

Virkelighetsforankret

Politikere må lytte til hele linjen, og se situasjonen som den er, ikke bare høre på fagforbund, men se det enkelte kunstnerskap i kraft av seg selv, så vil man nok selvsagt kanskje etterhvert klare å nå den berømte 1% standarden.

Det burde forøvrig være et felles mål for hele kulturfeltets samlede politiske filosofi, å besørge påplusninger nok årlig til at kulturbudsjettet snart utgjør faktiske 1% av statsbudsjettet.

Når det er sagt, økninger medfører et ansvar om spissede bevilgninger, først og fremst må den enkelte kunstneren og kunstnerskapet og dets prosjekt støttes, deretter kan man anvende kultur som utjevnings-mandat, kunsten kan ikke alene bære ansvaret om sosial utjevning på sine skuldre uten at kunstneren først er sikret økonomisk, her må også andre fagsektorer inn parallelt.

 

Litteratur:

http://www.dagbladet.no/kultur/vil-fremme-norsk-tv-produksjon-for-at-kvinner-i-bransjen-skal-kunne-ha-familieansvar/64450129

http://www.dagsavisen.no/kultur/lanserer-kulturloftet-4-1.800475

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/er-det-h%C3%A5p-for-fattige-kunstnere-1.801835

Advertisements
Comments Off on Bedret familieregi?