Home

Belest by

Litteraturbenker introduseres i Trondheim. Skapt av arkitekt-studenter ved NTNU.

Det gir studentene mulighetene til å utvikle seg, samtidig som det desverre tar jobber fra profesjonelle arkitekter, det vil alltid være et spørsmål om dette innen kunstlivet, når elever gis jobber fra det offentlige som profesjonelle ellers kunne hatt som levebrød.

Det ansees ofte som greit når samarbeidene skjer internt på campus, men ikke i forbindelse med offentlige bygg per se og andre sammenhenger, dette da det undergraver inntekstmuligheter for profesjonelle i kultur-sektoren.

Sett fra et annet perspektiv, dersom grunnen for ikke å velge ferdig utdannede arkitekter eller møbel-designere til en så sentral byutsmykningsrolle, skulle være at det ikke eksisterte budsjetter, kunne en profesjonell arkitekt strengt tatt påta seg oppdraget gratis som en goodwill-tjeneste, mot at material-kostnadene ble dekket, og gjennom et evt. stipend-tilskudd enten privat, eller fra det offentlige.

Slik ville en oppdragsgiver i tillegg i høyere grad være sikret en profesjonell kvalitet, det er man langt på vei nå også, rent bortsett fra at det alltid vil være en liten risiko for at arbeidet ikke er profesjonalisert når det utføres av arkitekter som enda ikke har erfaring fra arbeidslivet som arkitekt.

 

Konkurranse

Også sett ut fra en manglende utlysningskontekst som her, i form av som normalt ville være en konkurranse, hvor det beste forlsaget vinner frem.

 

Et nasjonalt anliggende

I hovedstaden nylig, foran dnb bygget på Majorstuen, er studenter gitt muligheten til å utforme en treskulptur i et av Oslos mest sentrale by-bilder, Majorstukrysset.

Ideen om å gi offentlige utsmykningsoppdrag til studenter, er som noen velger å ordlegge seg både artig, og kreativt, men ikke alltid forsvarlig, all den tid det er harde tider for profesjonelle arkitekter og deres fremtid.

 

Hovedregel

Hovedregelen bør være at samarbeidsavtaler mellom utdanningsinstitusjoner og offentlige utsmyknings oppdragsgivere er i orden, all den tid samarbeidet ikke fjerner inntektsgrunnlaget fra allerede yrkesaktive innen det segmentet i kultursektoren det dreier seg om.

Ja, for dette er selvsagt ikke en problemstilling kun tilhørende arkitekturen.

Hele det profesjonelle kulturlivet er offer for denne type mentalitet, hvor oppdragsgivere anvender gratis studenter, fremfor betalte kunstnere.

Det er en uting, at åpnings-seremonier og eventer, utsmykning, og opptredener i det profesjonelle markedet, erstattes av gratis-arbeidende studenter.

 

Til studentenes beste

Det vil også være i avgangsstudentenes tjeneste at de har et velfungerende marked å gå til etter endt utdannelse.

 

Samfunnsestetikk

Også private eiendomsmagnater i byene bør lyse ut til konkurranser for betalte utsmykningsoppdrag, det høyner tilliten, og kanhende også nivået.

Til syvende og sist handler dette om den estetiske arena som samfunnet representerer og er innrammet av, skal fungere og fremstå som et amatørmessig, eller profesjonelt anliggende.

 

Kulturlivet tapende part

Med et forbehold om at dette som nå i Trondheim da eventuelt ikke skyldes, at man velger å anse hele byen som sådan som en utsrakt campus for et stadig mer ambisiøst voksende universitet, det ville kunne stille situasjonen i et annet lys.

Så hører man samtidig bare ekkoet av de indignerte arkitekter i bakgrunnen som ville hevde at også et universitets utsmykning er å anse som et offentlig anbuds-anliggende, en evig-varende diskusjon.

Et munngemeng som igjen kan avrundes ved å minne om at det oftest er eieren av eiendommen selv, som står igjen med gevinsten for utsmykningen gjennom økt eiendomsverdi, hverken studenter eller profesjonelle tjener her økonomisk på handelen.

I tilfellet Oslo er det den prominente og meget velstående eieren av Vinkelgården på Majorstuen, Nordea Liv, som får gratis kunst på terrassen, til tross for at de leier ut den 2000 kvadratmeter store eiendommen til sin konkurrent DNB, til skyhøye 2013-priser.

Det kan kontekstuelt belyse en økonomisk undergravelse av kulturlivet, satt i relieff.

 

Kunst og næring

Da er man inne på kunst og nærings-tanken, som jo selvsagt, formodentligvis, ikke går ut på at kulturlivet til en hver tid skal dras teppet vekk under, og konstant være tapende part.

Fremtiden vil vise hvordan vi sammen løser dette, profesjonelle, studenter og næringsliv, hånd i hånd.

I mellomtiden får man kontemplere og meditere i utsøkt bøk langs bybildet, utendørs, forhåpentligvis er litteraturbenkene selvsagt også oppvarmet, vinterstid?

Rent profesjonelt sett.

 

Litteratur:

https://www.nrk.no/trondelag/na-kommer-trondheims-nye-litteraturbenker-1.13174856

http://www.nenyheter.no/40361

Advertisements
Comments Off on Litteratur i bykjernen