Home

Imponerende Svanesjø ved Operaen i København

caroline-baldwin

Resensjonen er basert på interpretasjonen med Caroline Baldwin som Odette/ Odile

::::::::

 

Teknisk finesse

Ensemble, kostymer og sceneteknisk etterlater seg et inntrykk av eminens.

En filmatisk Svanesjø, med tekniske finesser, iscenesatt ved Operaen i København, med filmatisk menes her ´som var iscenesettelsen en film´.

Det filmatiske kan komme av at deler av scenografien kunne minne om Fritz Langs Metropolis (1927).

Protagonisten Caroline Baldwin virker som kunne hun vært skåret ut av en klassisk sort-hvit kjærlighetsdrama film, med assosiasjoner til Grace Kelly og forsåvidt Catherine Deneuve.

Ispedd noen aldeles vakre hode og nakke-bevegelse som aksentuerer svane-nykkene, vel innstudert, og med en stødig overbevisende både interpretasjon og innøvelse av den vakre Odette, både teknisk og ynde-messig uklanderlig.

220px-metropolisposter

 

Krigsmetaforer?

Samtidig viser balletten som den her er iscenesatt av Silja Schandorff og Nikolaj Hübbe, klare referanser til – særlig i sluttfasen, et romskip, ja som var referansen selveste Star Wars.

Scenografien er midtstilt og med kommerse tilsnitt, men du verden som det fungerer, når det er utøvd så utsøkt som her, i en sær rytme, et stringent og samtidig lydhørt lysspill, sofistikert til fingerspissene, ved Mikki Kunttu.

Også Holly Jean Dorger og Susanne Grinder utmerker seg, og flere andre selvsagt, gjennom alt fra en prikkfri Pas de trois i begynnelsen av balletten, til ulik videreutvikling av karakterdanser, ungarsk, italiensk, og så videre, nydelig.

 

Barnevennlig

Andreas Kaas som Prins Sigfried, er en lykke av et valg, så gentle og sjarmerende, filmstjernepen som sin kvinnelige motpart, sammen utgjør de et vakkert par.

I en presentasjon også med implikasjoner som henter inspirasjon fra filmen Black Swan, er det kanskje ikke uproblematisk at den svarte svanen Odile tilsynelatende ikke er farlig nok, men samtidig utviser Baldwin en troverdig forståelse av hva gestaltet ondskap er i øyeblikksvis fortolkning av frysende attitude. Odile som vi møter henne her er en på mange måter snilt utseende slem svane. Slik favner forestillingen også om et yngre publikum, overfor hvem motsetningene ikke kan være for skremmende.

Samtidig, de øvrige castenes Odette/ Odile presentasjoner kan tenkes – ut fra bilder, å være mer kontrastfylte.

Likefullt, hvem vet – det er kanskje slik livet er – man stoler på en som (utseendemessig) virker godhjertet, men som i neste øyeblikk viser seg å kunne svikte fundamentalt? Scenen hvor Sigfried leter etter sin hvite svane fordekt under alle de sorte er rørende.

Måten sorte svaner er mikset inn med hvite er vakkert – rent kostymemessig, designet av Mia Stensgaard, man finner ellers i forestillingen at det henspilles på en sterkere Shakespearsk Romeo og Julie atmosfære, enn det som er vanlig i Svanesjøen, det gjør seg, her.

 

Innovasjon på egne premisser

Mens andre nordiske scenehus satser på fullstendig dekonstruksjon av sin Svanesjø, er denne innovert innenfra, med Bournonville tradisjonen i behold, samtidig som produksjonen henter ytre referanser inn for å transformere verket, til en samtids hendelse.

Hvilket de på mange måter lykkes med, gjennom den ene imponerende prestasjonen etter den annen, utført med stil og finesse, i København.

TBC

 

Litteratur:

https://kglteater.dk/det-sker/sason-20162017/ballet/svanesoen/

Foto: Kgl. teater

carolinemsubs

Foto: Caroline Baldwin backstage, Kgl. teater

Resensjonen er utført med cast som beskrevet den 5.10.16

https://kglteater.dk/det-sker/sason-20162017/ballet/giselle/?utm_source=wordfly&utm_medium=newsletter&utm_campaign=Nyhedsbrev061016Prospects&utm_content=3_giselle_version_A&sourceNumber=40060#om-forestillingen

bal5-1

Baldwin i Royal Danish Ballets Napoli, foto: Kgl. teater

Referanselitteratur:

http://www.aok.dk/scene/pigen-med-kropsinstrumentet

 

Advertisements
Comments Off on Vakker Svanesjø i København