Home

En fremtidskultur verdig

Nyere økonomisk forskning tilsier at operaens regnskaps-avvik lar seg rekonsilidere, det handler om å innta et annet perspektiv innen økonomisk filosofi.

Kunsten driftes på andre prinsipper enn de rent økonomiske.

Kunsten har flere viktige oppgaver som kulturutviklingens budbringere enn det som lar seg avspeile i regnskapsinntekter alene, og må dermed tilføres mer statsstøtte.

 

Økonomisk filosofi

Hele den økonomiske filosofien rundt hva kunstens oppgave er og skal fortsette å være, må dreies i retning av at profitt kan være mer enn penger.

I stedet for å si at Operaen har 1,2 milliarder kroner i negativ egenkapital inkludert pensjonsutgifter, er det mulig å se det som en berikelse, at operaen har en kunstnerisk kapital bestående av et verdifullt ensemble.

Slik snus et minus til et pluss, det hele preget av hvilket perspektiv kulturen avleses gjennom.

Et omfattende kunstnerisk forskningsprosjekt i det frie prosjektkunst-feltet vil dermed kunne skilte med en stor verdi, i stedet for å se et nødvendig prosjekt-utgfiftsnivå som et minus alene. Kunstnerisk utvikling er en berikelse for samfunnet.

På samme måte som at utdannelse ikke er å anse som en utgift, men ansees som en nødvendig verdiøkning for et samfunn i utvikling.

 

Norsk kulturliv

Det norske kulturlivets verdiskapning er først og fremst å finne i en ivaretakelse og videreutvikling av den norske kulturarven, hvilket må belønnes.

Samtidig som markante kultur-enheter leverer kunst på høyt internasjonalt nivå, må de støttes ekvivalent, da det koster å levere.

Det er meningsløst dersom kunstneren skal anvende all sin tid på inntjeningsfokus, en kulturvirksomhet skal først og fremst konsentrere seg om det kunstneriske. En begrepsavklaring med hensyn til differensiering av hva som kan kalles kultur-relatert virksomhet er betimelig, det ville være feil å sammenligne spill-økonomi med en gruppe fridanseres budsjetter.

Et kvalitativt norsk kulturliv kan ikke bestå av noe så grunt som stand-up og kabaret alene, ren underholdning, det ville være å fornærme kulturelt og faglig sett svært verdifulle, men ofte mindre økonomisk lønnsomme kunst- og kultur-enheter.

 

Differensiering

Samtidig er det faktum at kultur-industrien er anvendt som utjevnings-verktøy mellom ulike samfunnslag, et vel anvendt grep særlig i utdannelses-sektoren, noe som markant har senket terskelen for inntak av kunststudenter de senere 10 år.

Nå som alle i prinsippet kan søke seg til en kunstutdannelse, er det desto viktigere å se på faglig prestisje i porteføljen når man evaluerer hvem som skal videre støttes. Skal alle kultur-aktører stats-støttes etter fullført utdannelse, ingen, eller de med faglige prestasjoner på høyt internasjonalt nivå?

Store deler av det norske kunst- og kulturlivet driftes etter regnskapsprinsipper, hvor man er opplært til å gå i null, som en økonomisk suksess. Da inkludert statlig støtte.

Det må være mulig å søke om videre statlig kunstfond-støtte som en motiverende belønning for faglig prestisje, som en sikkerhet for kontinuerlig ivaretakelse og drift, for å kunne gi forsknings- og arbeidsro i kvalitative arbeidsår.

 

Seriøs ivaretakelse

Et seriøst norsk kulturliv er ikke å anse som en pop-up gründer-bedrift, hvor hele foretningsmodellen handler om å grunnlegge, falle og gjenoppstå i en ny variant, til det er statlige institusjoner sammen med andre profesjonelle kunstenheter med langsiktighet som en del av det kunstfaglige premiss, for betydelig.

Et norsk eminent kunstliv av internasjonal betydning, må få ro og økonomi til å virke, forske og utvikle. Å søke å påføre et allerede skakkjørt økonomisk kunstliv et profitt-jag orientert upresist tilpasset næringsmandat, er betraktelig å undergrave og undervurdere norske kulturaktører, og det faglig solide fundament man møysommelig har bygget opp.

Det ville være økonomisk inkonsekvent av dimensjoner å søke å rasere den komplekse veven av kulturskatter ved primært å søke å anpasse kulturlivet en forretningsplan, som eneste fagdokument og premiss for dannelsen.

 

Langsiktighet som metode

Ivaretakelse og langsiktige rammevilkår er mantraet i norsk kulturliv, og må være det i overskuelig fremtid.

Den seriøse kunsten er å anse som et langsiktig kunstnerisk utviklingsarbeid som fordrer forutsigbare rammevilkår, i et livslangt karriereløp.

Dersom enkelte pensjonsordninger skal berøres i Den norske Opera & Ballett, må det skje med største omhu og forsiktighet.

En slumsete omgang med sarte kunstnerkarrierer er ikke samfunnsøkonomisk tjenlig i det lange løp.

MH

Litteratur:

http://www.dagbladet.no/2016/07/01/nyheter/okonomi/hegnarno/den_norske_opera_og_ballet/pensjonsbombe/44604768/

https://morgenbladet.no/debatt/2008/06/kunstnerlonn-til-alle-kunstnere

Advertisements
Comments Off on Fornyet regnskaps-prinsipp redder kulturlivet