Home

3 års etterlønn-bonanza?

 

Pensjonsalternativ

Klassiskanmelder Ståle Wikshåland  i Dagbladet trekker fram at Operaen selger godt med billetter og at det økonomiske uføret skyldes pensjonskostnader. Han mener en mindre gunstig pensjonsordning er det eneste som kan redde den skakkjørte økonomien.

– Operaen har utvidet kraftig etter at de flyttet til Bjørvika. De har fått større driftsutgifter og et større ensemble. Problemene de hadde er dermed blåst opp i mye større dimensjon. De må få på plass en billigere pensjonsordning.

 

Uenighet

Mens tillitsvalgt for solistene ved Operaen, Espen Langvik, protesterer høylytt mot det nye pensjonsforslaget.

– Det er en radikal forandring fra livsvarig pensjon og sikkerhetsnett til en treårig omstillingspakke. Det blir å sende folk inn i navsystemet, sier han.

Sommerens agurk-farse har begynt, men for de berørte er det alvor.

 

Standpunkt

Kunstbevegelsen er av den oppfatning at profesjonelt frilansende kunstnere må gis mulighet til likere å kunne behandles med fast ansattes vilkår.

For de ville det være en glede å i det hele tatt motta lønn, etterlønn, eller pensjon over minstetakst, så ulik kan verden være, selv i dagens Norge.

Og selv med felles fagforeningstilhørighet.

Selv scenekunstnere med basisfinansiering i dag forpliktes ikke til tariff utbetalinger.

Og de færreste profesjonelle scenekunstenheter har økonomisk romslighet til å utbetale hverandre lønn.

 

Løsning

En mulighet kan være at fagforeningene nå aktivt bygger bro mellom fast ansatte og frilansere, og ser til at vilkårene for frilansere for alvor bedres, hvis det nå viser seg at også opera- og danseansatte blir frilansere og ikke tidlig-pensjonister, etterhvert?

Og norsk kulturfond må jo utvides, i et mikset generasjons-perspektiv, dersom nå samtlige norsk-etablert utøvende skal fortsette i frilanstilværelsen til man er 72?

Kanskje man må dele inn Kulturrådet i avdeling I. Ung, II. Etablert og III. Moden?

Hvor Kulturrådet også i nærmere grad gis ansvar for den enkelte kunstners velferd og karriereutvikling i et helhetlig kunstnerisk perspektiv?

 

Fruktbar ressursanvendelse

En annen mulighet er å gi fast minstelønn til alle profesjonelt utdannede kunstnere, noe som kommer hele samfunnet tilgode i form av skatter og avgifter.

Dette vil avgi mulighet for å skape kvalitetsmessig god kunst, hvor kunstneren gis mulighet til å konsentrere seg om kunstutviklingen, det er en vinn vinn situasjon for samfunnet som helhet, og vitner om riktig ressursanvendelse etter en meget dyr utdannelse.

 

Kunstutdannelse gjenstand for revisjon?

Et BA kunstutdannelses-løp koster for staten og den enkelte høgskole per hode opp under millionen, mens en vanlig studieplass nær 150 – 200 000.

Anvend kunstneren og den kunstutdannede, i stedet for å kaste bort perler for svin.

Som Esten O Sæther konkluderer innenfor idretten nå før Rio-OL, fritt sitert, enkelte er skapt for å mestre prestisjeløp, «la dem løpe, de er gode nok, hold dem ikke tilbake med norske særkrav».

Det vil gavne norsk kultur- og samfunnsliv, også fremover etter oljen.

 

Forberedt grunn?

De dyre kunstutdannelsene kan være et eventyr om få års tid, med et land som skal spare inn før olje-nedturen.

Allerede oppfordrer store arbeidslivsorganisasjoner fra lederhold,  foreldre til ikke å anmode unge til å velge utdannelser som «BA i låtskriving ved universitetet i Agder», eller «hip hop og urban spiritualisme», det er fånyttes mener de himmelfallen i en fremtid som krever sitt.

Endringene vil skje innen et ti-års-perspektiv og har allerede begynt, viser det seg, man ser konturene av en mer innstrammet fremtid for de kommende generasjoner, som krever et tak for minstelønn i samfunnet.

 

Litteratur:

http://www.dagbladet.no/kultur/okonomisk-brak-har-fort-til-stor-usikkerhet-blant-de-operaansatte/60302147

 

 

Advertisements
Comments Off on Kritiker anbefaler rimelig pensjon