Home

Dudsdanzen

Dramatens stjernelag besøker kunst- og kulturbyen Bergen under Festspillene

 

Glimrende samspill

Lena Endre i engasjerende samspill med den sceniske ektefellen Mikael Persbrandt er en mustsee.

Med permisjon fra Dramaten har ensemblet utviklet denne Maxim-teatern produksjonen under ledelse av regissør Stefan Larsson, her inspirert av en mørk, beckettsk stil.

Man har ikke sett nordisk teater før man ser legenden Persbrandt raljere scenerommet, som her skummelt uforutsigbar og samtidig eminent, nå i rollen som Edgar, tragisk, manipulerende, nær ond kan mannen vise å utspille seg, samtidig tilsiktet komisk, som karakteren selv.

Den svenske film-gudinnen Lena Endre utgjør en tander, strålende nyansert variant av Alice, hun er den som bærer fortellingen, med sin seriøse og alvorlige fortolkning, ispedd tragediens skjær, samtidig nett og yndig, forvandlingen skjer mellom like før og etter pause.

Thomas Hanzon i rollen som Kurt, er den uanmeldte gjesten som skaper friksjon mellom ektefellene, før hans ankomst i stykket subber Edgar rundt som et halvdødt spøkelse, og Alice sitter forventningsløst stille som en statue, bitter og stillferdig etter 25 års ekteskap.

Kurt er Edgars motsvar, og har blitt sviktet fundamentalt av det han trodde var en han kunne stole på, en slektning som viser seg å ha utviklet nær psykopatiske trekk.

 

Ensomt intrigant

Det påpekes at ekteparet som sammen utad virker intrigant, fremstår som et ensomt og venneløst sådan der de sitter, og i samspillet med gjesten forstår man etterhvert hvorfor.

En Strindberg kan være forfriskende midt i det hele, og når man først skal se ham, er det imponerende å få se hans verk gjennom et Dramatens stjerneteam, som dette.

 

(…)

Man eliminerer ved å

sette en strek over det hele,

og går videre

  • Fritt sitret

 

Regi, manusbearbeidelse & scenografi: Stefan Larsson

Kostymer: Kajsa Larsson

Lys: Jens Sethzman

Spilletid: ca. 2,5 t inkl. pause

 

Litteratur:

http://www.fib.no/no/Program/?TLp=1086153

 

Etterord: 

Det som ilegger stykket en tilleggsdimensjon, er den sosiale konteksten forut for selve iscenesettelsen av stykket.

Mellommenneskelige forhold settes  i perspektiv, ved at Endre og Hanzon i realiteten tidligere har vært gift og har to barn sammen, og nå likefullt spiller så vel mot hverandre på scenen.

Hvilke forsonlighets utfordringer som tematiseres i Dödsdansen kan ikke overkommes da. Så som at Edgar skulle være årsaken til Kurts separasjon fra sin forhenværende, og at hans eks da fikk hovedansvaret for hans barn.

Såre, vanskelige følelser bearbeides og diskuteres innen et samtidig lett komedie-perspektiv. 

 

Foto: Maxim-teatern

Advertisements
Comments Off on Uovertruffen Strindberg