20 dansere for det XX århundre,
MOMA NY
Samtidig virker det som at MOMA ønsker å belyse hvordan dans som efemerisk kunstform transformerer selve museumsrommet og begrepet ´samling´, som slik Kunstbevegelsen ser det, ved at kroppen selv er et levende formidlende arkiv, bestående av minner og refleksjon; Arkivet både er og er ikke, mens dansen ved danseren bryter konvensjonen om det museale som ´fortid´
Nær fortidshistorie «20 Dancers for det XX Century» er et forestillingsprosjekt som ønsker å presentere et levende kunsthistorisk arkiv, ved å memorere inntrykksgivende modernister, performance-kunstnere, og samtidsdansere av vår nære fortid, nå på MOMA i NY. De enkle re-interpretasjonene som forestilling, presenteres over deler av museet, dansernes kropp representerer arkivet, museet, historien. I regi av den franske koreografen Boris Charmatz, i samarbeid med det han kaller Muse de la Danse, tidligere Centre chorégraphique national de Rennes et de Bretagne i nordvestlige Frankrike, dansehøgskolen han leder, men som han…
Nær fortidshistorie «20 Dancers for det XX Century» er et forestillingsprosjekt som ønsker å presentere et levende kunsthistorisk arkiv, ved å memorere inntrykksgivende modernister, performance-kunstnere, og samtidsdansere av vår nære fortid, nå på MOMA i NY. De enkle re-interpretasjonene som forestilling, presenteres over deler av museet, dansernes kropp representerer arkivet, museet, historien. I regi av den franske koreografen Boris Charmatz, i samarbeid med det han kaller Muse de la Danse, tidligere Centre chorégraphique national de Rennes et de Bretagne i nordvestlige Frankrike, dansehøgskolen han leder, men som han…
Vis opprinnelig innlegg 242 ord igjen
Reklamer
