Home

Er Norge redd for profesjonell kunst?

 

Utpreget engstelse

Det er viktig at estetiske fag undervises på høyere kompetent nivå også på barne-og ungdomstrinn i skolen, dette da det vil være av avgjørende betydning med avansert samhandling for å bedre resultatene i en utvidet fagkrets. Slik vil estetiske fag kunne bidra til å øke muligheten for en nødvendig innovasjon, inn mot fremtidens arbeidsmarked.

I følge Aftenposten hevdes det imidlertid nå fra forskerhold at landet virker engstelig for reell kunstkompetanse, kan dette virkelig stemme?

 

Profesjonell vs amatør

Kunstbevegelsen undrer, kan det dreie seg om noe så enkelt at profesjonell kunst sidestilt en voksen, men glad kunst-amatør får den fritidsbetonte kultursysleren til nettopp å fremstå som uprofesjonell. Når så mange seriøse, posisjonerte mennesker høyt oppe i samfunnshierarkiet bedriver hobbykultur i fritiden, avgir denne erkjennelsen av amatørskap en ubekvem følelse av jantelovsk preg. Men profesjonell kunst bidrar til å heve samfunnet fra et post-olje katastrofe-scenario, vær generøs, la den profesjonelt yrkesutøvende kunstneren heve standarden på undervisningen innen de estetiske fagene i skolen.

Slik sysselsetter man den stadig økende mengden profesjonelt utdannede kunstnerne i større grad, og hever barn og unges kompetanse, hva kan være bedre enn dette?

 

Forskningsgrunnlag

På oppdrag fra Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen har den australske kulturforskeren Anne Bamford sett med et kritisk blikk på norsk kunst- og kulturopplæring. Nylig deltok hun på norske kulturskolelederes årskonferanse på Norges musikkhøgskole, hvor hun gav et første innblikk i resultatene fra forskningsrapporten Arts and Cultural education in Norway:

«Faglærere forsvinner, kompetansen blir borte. Å gi åtteåringer en lærer som ikke kan synge og som aldri har danset et eneste trinn, er skandaløst. All forskning sier at læringseffekten blir svekket hvis denne dimensjonen forsvinner fra skolen. I Norge er dere i ferd med å ødelegge noe av det dere har bygget opp gjennom mange år, sier Bamford.

Hun har besøkt skoler, kulturskoler, barnehager og frivillig kulturliv over hele landet. Hun forteller om rektorer som sniker seg til å sette kunst- og kultur på timeplanen.»

  • Sitat Aftenposten

(…)

 

Langsiktig kunst- og kulturforståelse

Videre: » – Barna opplever Den kulturelle skolesekken som noe merkelig som dukker opp på skolen innimellom, men som ikke har noe med deres hverdagsliv å gjøre. Skolesekk-prosjektene fungerer som speeddating, ikke som en bygging av en langvarig relasjon til kunst og kultur, sier hun.

Hun etterlyser dybde fremfor bredde.

– Mange skoler hadde kanskje seks besøk i året, og et fåtall gjør inntrykk på barna. Kanskje ett besøk som varer i en uke er å foretrekke, spør Bamford.»

 

Profesjonell undervisning på kompetent nivå

Spesielt i en tid med immigrasjon av mange utenlandsfødte nordmenn, er det viktig å ha et bevisst forhold til innenriks-kulturen sett i relieff til det internasjonale.

Profesjonelle kunstnere kan bidra til bevisstheten rundt dette i undervisningen, det er helt klart.

 

Mangel på talentutvikling

Bamford mener at talentutviklingen innen kunst- og kultur er mer eller mindre fraværende. (…)

«–  Hvorfor gjør dere ikke det samme med de kunstneriske talentene som dere gjør med skitalentene? Dere er gode på bredde, men mister talentene.», påpeker hun overfor Aftenposten.

(…)

 

Industri vs kunst som katalysator

«Hun har gjennomført tilsvarende undersøkelser i flere andre land, som et ledd i en UNESCO-satsing innen dette feltet. Hun setter alltid sammen en referansegruppe bestående av industriledere, for å drøfte funnene. I Norge var det ikke lett å få industrilederne til å prioritere dette.

– De så ikke noen klar sammenheng mellom den kreativitet de etterspør fra sine medarbeidere og det barn og unge møter av kunst- og kultur i skolen. Jeg har ikke møtt den samme holdningen i noen andre land i Europa, sier hun.»

 

  • Aftenposten har intervjuet professor Anne Bamford fra Australia om norske kunstforhold.

 

Litteratur:

http://www.aftenposten.no/kultur/I-Norge-er-kultur-koselig_-men-ikke-sarlig-viktig-6806633.html

 

 

 

 

Reklamer
Kommentarer er skrudd av for Kunstnerisk anlagt vs profesjonell