Om habilitet og mangel på sådan

Utfordrende tider i kulturbransjen?

Kristin Helle-Valle søker jobben som leder for Litteraturhuset, forlenget åremål.

Hun har tilsynelatende hatt et godt grep om huset de årene det har vært i hennes hånd.

 

Styre og stell

Tidligere styreleder, revisjonsadvokat Marte Røv gav i 2013 Kristin Helle-Valle et siste års forlengelse, etter at hun hadde forprosjektert huset gjennom flere år.

Helle-Valle har deretter sittet der til nå når det er nyvalg, og går for en ny åremålsperiode.

Røv innstilte henne også som daglig leder i sin tid. Forholdet er desverre klanderverdig, da hun som profesjonell advokat med kunnskap om habilitetshensyn burde utvist et bedre skjønn enn som så.

Som fagperson er det å forvente at Røv gjennom sin profesjon har over middels kunnskap om lovanvendelse og –praksis, en rolle det forventes at hun bærer med seg også inn over det profesjonelle, men kanskje  litt mindre formelle kunst- og kulturlivets grenser.

 

Kulturmekanismer

I kulturlivet som ellers, er det viktig å forstå de mange ulike mekanismene som rår, særlig ved nyansettelser, noen forbindelser er mer opp i dagen enn andre.

 

Parallell anekdote

Som da BIT-leder Sven Åge Birkelands kone tok over Black Box nylig i Oslo, og de slik fremstår som det rene Ektepar Friteater, det skjedde helt åpenlyst og alle i et uhildet styre var visstnok orientert om forholdet i forkant. Mange mener det var noe på kanten, men det er mer en smakssak, så lenge ingen protesterer, hvilket forsåvidt mer enn høylydt kom til uttrykk her forleden i både Klassekampen og BT, bl.a., uten at det har fått formelle konsekvenser, overtakelsen er i mai.

Et argument mot BBT-tilsettelsen, var det preg av innsidehandel dette gir, ved ekteskapelig å samarbeide om å vise samme artister ved BBT og BIT, skrus markedet kunstig opp eller ned, ved å velge å samarbeide om å kjøpe inn visse kunstnere i et konstruert nettverk, mens de utelater andre. Da oppstår det et element av tvil om habilitet. Da nytter det heller ikke «å gå ut på gangen», som habilitets-praksisen i Norsk Kulturråd etter sigende praktiserer ved tvil om bevilgning til egne eller nært relatertes kunst-prosjekter.

Men fru Sibué-Birkeland bedyrer til sitt forsvar i et intim-intervju med Scenekunst, del-eid av Danse- og Teatersentrum som også eier BBT,  sammen med NTO (interesseorgansiasjonen for teatre i Norge), at hun ikke diskuterer kunst ved frokostbordet, så da så, og vel, vel. Det til side.

 

Inhabil

Revisjonsadvokaten Marte Røv på sin side, nå styreleder for Stageway, er svigerinnen til Litteraturhus-lederens sønn.

Røv er gift med Litteraturhusets kritikerkvartett-medlem og tidligere styremedlem ved Litteraturhuset Frode Helmich Pedersen, Pedersen er bror til konen til Helle-Valles sønn Jo Torgersen, Thorild Eide Torgersen. Røv er altså Torgersens svigerinne.

Dette er kanskje viden kjent, på samme måte som når Trond Viggo Torgersen til stadighet har vært programmert ved Litteraturhuset, så vet alle at han er Litteraturhus-lederen Kristin Helle-Valles mann, det er ingen hemmelighet.

 

Vinning

Kjent eller ei, når et ikke-kunstnerisk styremedlem som Røv tilsettes i kraft av sin formelle juss-kompetanse, peker situasjonen i retning av at Røv på generell basis over flere år burde utvist et bedre skjønn, egnet til å vekke tillit.

Hva hadde hun å vinne på å omgå gjeldende praksis? Tilsynelatende ikke videre enn en fornøyd ektemann og svigerfamilie, for noen er det nok.

Men for kulturlivet er det å bli ført bak lyset, man har tillit til en som i stedet omgår normal styrepraksis, det er ubehagelig og kan gi seg uante konsekvenser.

Røv som på det tidspunktet med ett ble dommer for Bergen Byrett, hadde alt å tape på å opptre formelt feil på noen måte, hennes ry må være plettfritt.

Hun kan som relativt nyutdannet ha blitt lurt inn i noe hun den gang ikke så konsekvensene av, deler av kulturlivet er ikke skapt for troskyldige sjeler.

 

Måtte den beste vinne

Et aspekt ved den uheldige situasjonen er om styrelederen i sin tid var uhildet, skikket og habil nok til å ansette Helle-Valle på ny, eller om Røv og hennes mann Pedersen av ordens hensyn burde «gått på gangen», eller i utgangspunktet ikke takket ja til styre-arbeidet der.

Svarene er entydig, ja, hun burde strengt tatt meldt seg inhabil, sammen med sin mann. Kanskje flere år på rad, det vil si at feilen har blitt begått gjentatt, og over tid. Det vitner om en feilvurdering av en jurist som styreleder, som i kunst- og kultursirkler kan stusses ved, men som i mer formelle fora er utilgivelig.

::::::::

Kulturrådet og diverse styrer innen kulturlivet har mange habilitetshensyn å ta, verden er ikke stor, nettverkene mange og forsåvidt oversiktlige.

Desto viktigere er det at vi kan stole på fagpersoner med formell kunnskap om drift, at de overholder regler og holder orden. Spesielt i tider hvor kunst- og kulturlivet ønskes inn i mer næringsorienterte former, da er det helt enkelt en nødvendighet.

::::::::

Nå venter kulturlivet igjen i spenning i forkant av de ulike tilsettelser og overtakelser, alle familiære forbindelser til side.

Måtte den best egnede vinne.

::::::::

 

 

 

Litteratur:

http://www.bt.no/kultur/Skal-lede-Litteraturhuset-i-ett-ar-til-2882727.html

http://www.bt.no/kultur/Frykter-for-maktpar-i-norsk-teaterverden-3563185.html

 

 

Red.

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: