Tillitsvekkende kunstforvaltning

Om kunstnerisk eierskap til eget verk

Kulturskribent Torunn Liven, er sammen med cellist Øystein Birkeland oppnevnt til å forvalte fotokunstner Tom Sandbergs fotografiske bo og arv, hvilket vekker forventninger og tillit, med ønske om en profesjonell dialog rundt eierskapet til eget verk.

Som fotografens venn og kurator sier i presentasjonsvideo til media (Aftenposten), tidligere Nasjonalmuseets direktør Sune Nordgren, hvem var Sandberg egentlig, det er vanskelig å si, han hadde flere sider ved seg.

 

Ekspertise

Dermed er det desto viktigere at ekstern ekspertise er satt til å forvalte den fotografiske arv.

De vil katalogisere og sertifisere kunsten skapt av ham og medvirkende kunstnere med lik tilgang til eierskap, registrere salg, og nedtegne en oversikt over hans flere samarbeid med andre kunstnere.

Særlig i forbindelse med hans post mortem utstilling i Kunstnernes hus, må han hvile i fred, denne uken, er fokus på katalogisering, sertifisering og registrering av utstrakt salg, av stor betydning.

 

Kunstnersamarbeid

Eksempler på galleri- eller foto-samarbeid med andre kunstnere er Dag Alveng, Per Inge Bjørlo, Bård Breivik, etc.

Fotografen tok stadig bilder av andre kunstnere og deres arbeid. I 2004 tok han bilder av dans i hagen, som et work in progress arbeid for dem begge, ment som reklamemateriell for og med Monica Emilie Herstad, i hennes forestilling SLOWFLY/ V.i.c.t.o.r.i.a, som vist på Nationaltheatret/ Torshovteatret i 2004.

Bildene ble aldri anvendt til reklame for forestillingen, som var det opprinnelige utgangspunktet for samarbeidet. Ei heller ble den lille boken som var tiltenkt for prosjektet den gang realisert, da Sandberg i stedet stilte ut bilder av serien som Herstad ikke hadde godkjent, på henholdsvis Louvre i Paris, og deretter på Galleri Riis, forsøksvis anonymisert, kalt «Uten tittel».

Han trykket videre et stort bilde av Herstad i 1 – 1 størrelse, som deretter ble publisert i avisformat på forsiden av Aftenposten 28. oktober 2004, fremdeles kalt uten tittel, og fremdeles uten å spørre Herstad eller herStay først.

Da avisen i intervjuet spurte ham hvor han fant inspirasjon til idéen for fotografiet, svarte han, «spør min psykolog.» Se utklipp av avisforside og intervju, med bilde av Monica Emilie Herstad eksponert i stort format.

 

Tilfeldighet som metode

Kunstneren Monica Emilie Herstad oppdaget seg selv og sitt arbeide avbildet, på avisforsiden rent tilfeldig, i forbifarten, da avisen lå i vinduet på Cafe Mocca på Briskeby, samme dag utstillingen fant sted, og noen sa – Se her, er det deg?

Til utstillingen på Galleri Riis ble det trykket postkort med et lett gjenkjennelig, heldekkende bilde av Herstad på fremsiden, uten at hun ble varslet av fotografen på forhånd. Kortet ble overlevert henne tilfeldig på en annen lanseringsmottakelse for et magasin, kvelden før utstillingen på Riis, uten at det tydelig fremgikk at hun var med i utstillingen, ved navn. Dette siden hun aldri var blitt spurt om å delta, med bilder som hun tydelig hadde sagt fra om at ikke var godkjent, bl.a. var retusjeringsarbeidet på et av de mest fremtredende bildene utilstrekkelig utført.

Det hører med til historien at Sandberg selv var så begeistret for et av bildene, at han i stort format hang det over vinduet i oppgangen hjemme i sitt kunstneratelier på Ekely. En natt han var ute og glemte nøkkel, hadde han krøpet inn vinduet og slik kommet i fare for å spjære opp bildet, som han deretter limte sammen igjen. Dette bar han med seg overalt.

Det er en rørende fortelling, og sier noe om hvilken kunstskatt av betydning dette kan vise seg å være, blant annet hadde kuratorer i Paris ment at bildene var unike, denne dreiningen i kroppen. Problemet er at han unnlot å fortelle omverdenen at koreografen han samarbeidet med hadde et navn, og 100% eierskap til kunsten, på samme måte som ham selv, de har per lov, lik tilgang til det felles skapte kunstverket, det fordrer samtykke i forkant av eventuell visning og salg.

 

Kunstnerisk eierskap

Da Herstad som kunstner og modell i dette fotosamarbeidet, etter loven (hver) har 100% eierskap til bildene, medførte Sandbergs gjentatte misforståelser om tilgang til samarbeidsmaterialet, at Herstad gjennom sin advokat professor i opphavsrett Andreas Galtung, tilbakekalte bildene etter at de ble stilt ut på åpningen av Tom Sandbergs utstilling på Galleri Riis i oktober 2004.

Det gjenstår å tilføye at bildene av Monica Emilie Herstad utstilt på Galleri Ris utgjorde en serie, samtlige titulert Uten tittel, og priset kr. 60 000 per stykk. Det hele satt i scene uten på noen måte å spørre Herstad i forkant. Utstillingen ble kalt Tom Sandberg -Nye arbeider, og inneholdt også andre tema, men Herstads bilder var satt i et spesielt fokus, som en serie som frontet hans medie-omtale i PR-sammenheng.

Det ble i utgangspunktet tatt ca. 360 – 560 bilder (inkl. negativer) av Monica Emilie Herstad den lille formiddagen i hagen, og den uforutsigbare anvendelsen av materialet begynte nå å gå ut over det akseptable. Hvor mange ville etterhvert ha Herstads materiale hengende på veggen i overskuelig fremtid, uten at Herstad i utgangspunktet godkjente bildene? Her melder det seg mange ubesvarte spørsmål.

 

Dokumentasjon

Sandbergs overraskende oppførsel resulterte videre i at han i nær etterkant sendte truende tekstmeldinger og ropte da han møtte henne, da hun satt opptatt i en middag med en samarbeidspartner på restaurant, at han skulle ødelegge hennes mulighet til å motta stipend i overskuelig fremtid.

Som Dagens Næringsliv skriver nylig er mannens liv fullt av myter og historier, dette er en av dem.

Forvalter Liven vil også etterhvert føre et modellregister, hvor de mange modellene som var innom hans studio vil føres opp.

NB, i den forbindelse, det vil være riktig å presisere at arbeidsforholdet mellom kunstnerne her, les: fotograf og koreograf, har utelukkende vært av profesjonell art. Dette er viktig å klargjøre, da det er fremkommet at den kjente fotografen har hatt sporadiske kjærlighetsforhold til ulike assistenter og samarbeidspartnere, dokumentarister, modeller, og ulike kulturaktører innen kunst-organisasjoner. Partene her har på sin side aldri vært alene sammen, hverken privat eller i arbeidssammenheng, og til en hver tid vært omgitt av assistenter, stylister, etc.

Kunstbevegelsen lyser ut over denne historien om mangelfullt praktisert opphavsrett og eierskap til kunsten, selvsagt fred over Sandbergs minne.

 

Litteratur:

http://www.listen.no/sted_event.php?nummer=36034

http://www.dn.no/d2/2015/04/23/2127/Fotografi/under-en-gr-himmel

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: