Home

Fagforenings-estetikk

Det hevdes at kunstner-fagforeningene langt på vei har styrt Norsk kulturråds tildelingspraksis.
Denne innflytelsen foreslåes fjernet, i en ny ekstern utredning over et fremtidig kulturråd.
Dersom det medfører riktighet, i hvilken grad er de ulike kunstnerfagforeningene estetisk samkjørt?
Eller regjerer det en retning scenekunst-estetikk, en annen retning musikk-estetikk, en autonom billedkunst-estetikk, isolert også fra det litterære og øvrige segment?
 
Estetisk perspektiv
Hvem ser til at trendene følges i et slags estetisk overoppsyn?
Kan en kul, velstøttet billedkunstner eller samtidskomponist være sikret at det er mulig å foreslå en scenekunstner av ditto økonomisk kapasitet, som en like frontbejaende internasjonal trendsetter?
Hva utgjør evt. forskjellen?
Det kan være en konsekvens av fagforenings-tildelt støtte, som heller sjelden er, eller bør være estetisk fundert.
 
Kunstnerisk legitimitet?
Når det er sagt, dersom jazz-danserne er sterkt representert i foreninger, fagutvalg og embeter, vil det si at man får en overvekt av show-preget estetikk i SKUDA-sammenheng, PRODA og Kulturråds-sammenheng.
Kanskje reflekterer det en fyldig rekruttering til feltet. Men er det nyskapende, trendsettende og legitimt på den internasjonale kunstarenaen?
På den annen side, det er kanskje nettopp ikke Kulturrådets rolle å være innovativ, eller nyskapende, ord som nå nylig er strøket fra søknads-kriteriene, i scenekunst-seksjonen.
Det er imidlertid like oppsiktsvekkende som å fjerne krav om kunstnerisk legitimitet.
TBC
 
Advertisements
Comments Off on En felles faglig estetikk?