Ny Kultur- og næringsavd. i NAV?

Omdannelsen samfunnet står overfor fordrer ny tankegang også innen NAV,  som opprettelsen av et nytt KULTUR- OG NÆRINGS sekretariat, som kan erstatte MAF, Musiker- og Artistformidlingen.

 

Et langsiktig velferds-perspektiv

Et kunst- og næringsrettet arbeids- og velferds-initiativ mangler nå innen Arbeids- og velferdsetaten, etter at MAF/ Musiker og Artistformidlingen ble nedlagt i 2012 etter 64 år.

En ny Kultur- og nærings-avdeling som erstatter og videreutvikler et MAF-tilbud vil være et flott tiltak for etablerte og nyutdannede kontinuerlig prosjektbaserte dansere, skuespillere, musikere, performance- og utsmykningskunstnere, produsenter, og skribenter innen kultursektoren, etc.

De fleste kunstnere er ofte personforetak-registrert arbeidende med stadig behov for mange kortvarige oppdrag og arbeidsforhold. Det mangler nå et akseptabelt offentlig tilbud som tilbyr arbeidsformidling for kunsteriske oppdrag via  Arbeids- og velferdsetaten, for at den norske sosiale velferdskoden skal bestå som intakt.

Mange anerkjente kunstneres karriere beholder denne sammensatte arbeidsformen et helt karriereliv, en spesielt sårbar situasjon preget av evig jobbjakt i et usikkert arbeidsmarked.

 

Flexicurity for alle?

Den norske  og nordiske modellen skilter med strålende begreper som flexicurity; «kombinasjonen av stor evne til omstilling i næringslivet med stor grad av sosial sikkerhet». Det innebærer at ved utfordringer i  det nordiske arbeidsmarked, er idealet å gi borgerne kontinuerlig mulighet til fortsatt å betjene forpliktelser til banker, barn og bidrag.

Men er dette generøse tilbudet også tilrettelagt for kunstnere og kulturarbeidere, som oftest arbeider frilans og tilnærmet «næringsdrivende»? I Norge kan det virke som dette foreløpig desverre ikke er tilfelle. Mens man i Sverige har hele 4 hovedkontorer innen Arbeids- og velferdsetaten for oppdrag innen kunst- og kultur legger Norge i 2012 ned sin eneste, som ble opprettet like etter krigen (i 1948).

Den nasjonalt dekkende kunst-formidlingstjenesten MAF/ «Musiker- og artistformidlingen» ved Arbeids- og velferdsetaten plassert i hovedstaden, ble som kjent lagt ned etter 64 års drift. Den kunne i stedet vært videreutviklet som tjeneste og servicetilbud for kulturnæringen.

Nå er det i stedet opp 
til Arbeids- og velferdsetatens lokalkontorer å ivareta de samme arbeidsoppgavene.

Hvordan fungerer dette, hvis det viser seg, som signaler tyder på, desverre ikke å være et system optimalt tilpasset kulturarbeiderne, eller vis a versa? Hvordan løse denne situasjonen, som gjerne oppstår i løpet av en kunstnerkarriere?

http://www.aftenbladet.no/kultur/Nav-lokalt-skal-formidle-artister-2922534.html

 

Ulik praksis fra kontor til kontor

Problemstilling: Er det rimelig å anta at de ulike lokale konsulentene er tilstrekkelig oppdatert på kunstnernes velferdssituasjon og mange ulike tilganger til rettigheter?

 

Fasilitering som primærhensyn

Jobber konsulentene som tidligere ved avdelingen MAF, med primærhensynet å lette kunstnernes vanskelige situasjon?

Eller er det retterdig å ane at generelt upresist anvendt byråkrati, nå kan være til hinder for et velutdannet kunstsegment, sitt utfoldende kunstneriske virke og praksis.

Et dagens møte mellom en kunstner og arbeidsmarkedsetaten kan måtte påberegnes å begynne med en spørsmålstillen som: «Hva er kunst, hva er en kunstner», og kunstneren vil så styre samtalen inn mot hva som ansees som en kunstners muligheter i møte med den omdannelse vårt samfunn nå står overfor.

Kunstneren vil kort sagt nærmere måtte veilede sin saksbehandler i hvordan best å betjene ham eller henne innenfor arbeidssøkers kunstfaglige kompetanseområde, nå som servicetjenesten ikke lenger fordrer spesialisering fra arbeidsetatens side. Er det en metode tilpasset en effektiv tidsbruk av samfunnets ressurser? I stedet kunne kompetent kunstfaglige fungere som ansatte NAV-rådgivere, med større kunnskap om – og til konstruktiv hjelp for fagfeltet.

 

1948 – 2012

MAF var da avdelingen eksisterte fra 1948 – 2012 et sårt tiltrengt kompetansesenter innen arbeidsmarkeds-etaten generelt, for de av kunstnerne som uttalt jobber innen Kultur- og næringssegmentet, som nærmer seg noe som kan kalles det frie markedet.

 

Fremtid

Et videreutviklet MAF vil nå kunne reaktualiseres, og tiden er nok nå moden for, at en ny Kultur- og næringsavdeling innen NAV, erstatter og videreutvikler et tidligere MAF.

Slik situasjonen beskrives nå av ulike kunst- og nærings klientgrupper, sies det at det kan virke som om mange saksbehandlere ikke vet hvor man skal begynne, når det dreier seg om kunsten og kunstneren, «..Eh hva er koreo .. eh graf..i, hva jobber du egentlig med? Åh, som kunstner, du mener du har vært utenfor arbeidslivet i hele din karriere?» er en ikke uvanlig inngangsport til en møteavtale med en mer vilkårlig arbeidsmarkeds-konsulent for en frilans i dag, eller under en oppringing fra en saksbehandler i Statistisk Sentralbyrå som utarbeider arbeidsmarkeds-undersøkelser.

I en dialog hvor kunstneren oftest må være forberedt på å innta rollen som den underdanig edukative, den som lærer opp en saksbehandler av mer generell art, og som samtidig må svelge kameler som å tillate begrepsbruken det er å kalle kunstneren en som tilsynelatende står «utenfor arbeidslivet en hel karriere», til tross for at man beviselig hardtarbeidende har oppnådd kunstfaglige meritter over tid, som malere, sangere, you name it.

Det er av erfaring, som tidligere kunstfaglig utdannede konsulenter innen nettopp MAF kan stadfeste, desverre ennå ikke å forvente at de ulike lokal-kontorene nå brått er blitt så oppdatert, at hver enkelt saksbehandler er i stand til å gjøre konstruktivt adekvate vurderinger eller evalueringer over arbeidssøkerne innen kunst-mangfoldet, på egen hånd.

Det er betimelig å spørre: Hvilke nye opplæringstiltak ble de ansvarlige ved de ulike lokalkontorene trent innen, orientert inn mot kunst og kultur-feltet, før nedleggelsen av kompetensesenteret MAF.  Eksisterer det i dag noen form for kunstner-orientert internopplæring for saksbehandlere i velferdsetaten, som er i kontakt med den stadig voksende rekrutterings-massen til kunstlivet, når disse av ulike årsaker må oppsøke tjenestetilbud innen velferdsetaten? Dette siden antall arbeidsplasser innen kunsten ikke har økt proporsjonalt med rekrutterings tilstrømningen til feltet.

 

Økt kompetanse er nødvendig

Hva er det som gjør at Arbeids- og velferdsetaten til forskjell fra de 64 siste år i tiden 1948 – 2012, nå ser seg i stand til å legge ned spesialiserings-tjenesten inn mot kunstfeltet, og i stedet på egen basis, selv løse samtlige oppgaver for profesjonelle kunst- og næringsaktører som arbeids- og velferds-søkende innen kunst og kulturlivet?

Dette på generell basis, uten at saksbehandlerne nå har en tydelig spesialisering innen kunst og kultur. Saksbehandlerne ved MAF hadde alle kunstfaglig bakgrunn inneholdende minimum 3-årig BA eller tilsvarende 5-årig arbeidserfaring som profesjonell kunstner, eller sto i nær kontakt med kunstfeltet, som utøvende og skapende kunstnere.

Kan et land med en styringsform som jevnt over prioriterer kunstnæringen, gå god for et mangelfullt tilbud innen Arbeids- og velferdsetaten, for nettopp de arbeidssøkende som tilhører samfunnets kunst- og kultursektor?

Samtidig som det – sett i et nordisk perspektiv, viser at Sverige har hele 4 kultur-avdelinger innen deres arbeidsformidling, legger Norge nylig ned sitt eneste kompetansesenter på fagområdet, etter 64 års velfungerende og etterspurt praksis, i 2012.

I 2018 er det 6 år siden, hvordan er situasjonen for arbeidssøkende kunstnere i dag?

Hva er det logiske argumentet for nedleggelsen av MAF, hvordan har dette kunnet skje? Ser man nå snart igjen sin besøkelsestid mht re-opprettelse av en Kunst- og næringsrettet avdeling som MAF, innen NAV? Evt. hvorfor/ hvorfor ikke?

 

Fradrag og skatt

Det er ikke uvanlig at enkelte kunstnere har fradragsberettiget inntekt som avklart i tråd med både skatteetatens prinspipper og fagorganisasjonenes intensjoner, om at kunstnere skal få dekket ulike utgifter knyttet til næring og utførelse av arbeid.

Hvordan vil så fremtidige utbetalinger av sykepenger eller trygdeytelser bære preg av denne situasjonen? En løsning er, at kunstnerne mottar en forutsigbar statlig minstelønn, slik vil de kunne beskattes på arbeidstaker-vis, og videre kvalifiseres for velferd, parallelt med at man har personforetak evt. mer konjukturstyrt av kunstnermarkedet, evt. rådgitt av en Kultur- og næringsavdeling innen NAV.

Ut fra et brutto inntektsgrunnlag i dag, hvor man etter fradrag gjenstår med et beløp nærmest lik null, da inntekten i seg selv er lav for de fleste kunstnere allerede i utgangspunktet – vil en kunstner slik situasjonen nå er, ikke ha råd til å oppleve sykdom eller takle endring i arbeidsmarkedet.

Ofte ærlig arbeidende spesialiserte kunstnere, ofte uten lønn, mange med arbeidsdager på opptil 75 -100 t pr. uke under oppdrag, tilbud innen forskning eller selvfinansiert prosjekt-styrelse, med høy kunstnerisk prestisje, men da som nevnt på et minimalt lønns-grunnlag, som dermed genererer et lavt trygde-, pensjons-, og sykepenge-grunnlag.

Som da av arbeidsmarkedsetatens mer ordinære konsulenters helhetlig ofte mangelfulle interesse overfor kunstnernes situasjon spesielt, kaller arbeidssøkeren innen kunstsektoren –  med en mulig prestisjefylte karriere,  for å være å betrakte som «utenfor arbeidslivet».

Det er ikke saksbehandlernes feil, men benevnelsen er feil, ved at dette er regjerende konsensus innen det profesjonelle kunstlivet, i frifeltet. Kvalifiserte kunstnere gjennomfører sine prosjekter, er moralen.  Med eller uten prosjekt-støtte, i venten på fondsstøtte, er vanlig praksis.

 

Uakseptable vilkår

Situasjonen kan betraktes som uakseptabel, for en kunstner som begynte karrieren på nittitallet, da betalingen for kunst-bragden var langt stødigere, enn i dag, til tross for en økende mengde prestisjefylte oppdrag.

Hva kan gjøres med problemstillingen for å løse disse utfordringene for fremtidens samfunn? Hva er grunnen til at støtten til det frie feltet, og mest av alt til enkelt-kunstneren, er falt så dramatisk, på 25 år, i likhet som med betalingen for kunstkritikken?

Vil det hjelpe med et nytt kunstner- og kultur-arbeider tilbud innen Arbeids- og velferdsetat-struktur, for også ta sikte på å innføre pensjonsgivende poeng for kunstneres dokumenterbare frilans arbeid, hvor man får poeng for antall arbeidstimer, fremfor skattbare inntektsforhold som arbeidstaker alene?

Kanskje på samme måte som at omsorgspersoner, kan oppføre antall timer arbeide for familieutsatte, som arbeid? Evt. kan kunsten defineres innen kategorien ´primærnæring´ med der tilhørende goder. (Som arbeidsmarkedsetatens definisjon på ´primærnæring´ er næringsdrivende innen  klassisk sett mannsyrkene som sjømann, fisker og militær – yrkesutøvelser, opprinnelig definert som personlig næringsdrivende, men som i stedet er så heldige å ha tilgang til velferds-rettigheter på lik linje med arbeidstakere.)

De fleste kunstnere er nettopp klassifisert som personlig næringsdrivende, da arbeidstakerforholdene er så utpreget få i fagfeltet. Samtidig som kunstnerens betydning som innovasjons-rolle i et samfunn som står foran en større omdannelse, ubestridelig stadig øker.

At en kunstner er tildelt Statens Kunstnerstipend i løpet av sin karriere, kan være et kriterie for hvem som får stå oppført under kategorien ´profesjonelt utøvende kunstnere´ i NAV, som en form for kvalitativ vurdering, ikke kun inntekts-situasjonen alene. Slik får man en kvalitativ sikring for kunst-praksisen, som da ikke utelukkende måles via  kvantitative redskap, som kunstens kommersielle salgbarhet og inntjening alene.

Behøves en ny del-reform for kunstnerne og kultur-arbeiderne, evt. hvorfor/ hvorfor ikke?

 

Like sosiale rettigheter

Det gjenstår å spørre: Har alle norske statsborgere like sosiale rettigheter? Svaret er per i dag, slik sett, ikke et enstemmig ja.

Forskjellsbehandles arbeidstakere vs private aktører som frilansende/ nær næringsrettede kunst- og kulturarbeidere? Opplagt ja. Norge har kanhende ikke råd til å ivareta interessene til både sine arbeidstakere og næringsdrivende, i så fall har man ikke noe valg, vi må alle kunne registreres med ansattes-inntekt, på en eller annen måte.

Vil ellers en slik situasjon kunne bidra til ytterligere økt klasseskille mellom kunst- og kulturarbeidere i institusjons- vs prosjektmarked, og rydde grunn for tilnærmelsesvis prekariøse tilstander?  Selvsagt, desverre.

[Les gjerne Å leve av Kunsten, utgitt ved Manifest forlag i 2017, som befester dette.]

Kan en overgangsstønad gjennom Arbeids- og velferdsetaten, kompensere for tapt pensjonsinntekt for lavt lønnede arbeidende kunstnere i det frie prosjektmarkedet? Det er innlysende.

Vil et ryddig tilbud, som en Kultur- og næringsetat innen Arbeids- og velferdsetaten, som legges til rette for arbeids- og velferds-søkende aktører innen kunst- og kulturlivet, kunne bidra til å styrke sosiale strukturer i en slik grad, at det er formålstjenlig for samfunnet som helhet i en omstillingsfase?

Svaret er gitt, å investere i kunsten, det vil si i kunstnerne som dokumenterbart kan vise til at de er i publisert og etterspurt i praksis, vil tjene samfunnet som helhet ved å stimulere til økt evne til innovasjon og nytenkning, som en begynnelse.

 

Behov for et nyopprettet MAF/ avdeling Kunst og næring

I et intervju med tidligere MAF-ansatte, Gitte Larsen, til Stavanger Aftenblad nylig sier hun:

 – Veldig trist. Hun har lite tro på at Nav-kontorene har kompetansen som trengs for å formidle oppdrag til artister og andre kunstnere.
– Dette vil gå ut over både artistene og mangfoldet. Nav legger først og fremst opp til at folk skal ut i fast jobb, mens musikere og andre artister ofte er på jakt etter fortløpende oppdrag. De fleste artistene våre kom til oss fordi Nav ikke kunne gi dem den faglige bistanden de hadde behov for, sier Larsen.

Rundt 3000 oppdrag formidler en avdeling som Musiker- og Artistformidlingen bare på Østlandet på årlig basis, til tross for at de ble nedprioritert innen Arbeids- og velferdsetaten den siste tiden.

Slik det nå er, etter at MAF forsvant, får mange kunstnere beskjed om å framheve helt andre kvalifikasjoner og arbeidserfaringer, enn kunstneryrket på cv-en, for at de enklere skal komme i andre typer jobber enn spesialfeltet kunst. Hvilket desverre ikke bidrar til økte jobbtilbud.

En lang CV er også ofte ansett som et minus, den bør ikke inneholde for mye prestisje, for ikke å skremme vekk arbeidsgiverne, er rådet man får. Det innebærer at de ikke får anvendt sin kunstutdannelse i samme grad som tidligere, og stiller på bar bakke generelt, det er å kaste dyre utdannelser på skogen (en kunstutdannelse kan koste staten rundt millionen, mens en vanlig studieplass ved et universitet koster staten rundt kr. 150 000). Og dette i en fase, hvor samfunnet i stedet kunne vært tjent med anvendelse av kunstnernes kreativitet, som basis for innovasjon og nytenkning innen teknologi og utvikling.

 

Samhandling for fremtiden

Mange arbeidssøkende kunstnere lar nå være å registrere seg fordi de ikke har mulighet til å få jobb eller tiltak gjennom i Arbeids- og velferdsetaten, og mange er selvstendig næringsarbeidende som ikke har like gunstige rettigheter til dagpenger som arbeidstakere. Det er store mørketall her.

I et samfunn i arbeidsmarkedsmessig omdannelse, som for fremtiden kan fordre 1 million nye arbeidsplasser i samfunnet, er kunsten og den velutdannede kunstnerens rolle av høyeste betydning for samfunnet, på lik linje med andre viktige utdannelser, gjerne innen team-arbeid og samhandling.

Det er på tide og investere i kunstnerne, og løfte deres udiskutable kapasitet frem, anvende deres kompetanse konstruktivt, ved gjennom først og satses på, systematisk og strukturelt, kanskje også som ansatte rådgivere i arbeidsmarkedsetaten, men først og fremst innen det kunstneriske virket som sådan, for fremtiden.

 

Litteratur: 

https://morgenbladet.no/debatt/2008/06/kunstnerlonn-til-alle-kunstnere

http://www.aftenbladet.no/kultur/Nav-lokalt-skal-formidle-artister-2922534.html

http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster–7072165.html

http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Huitfeldt-i-glasshus-7072898.html#xtor=RSS-3

http://www.dagbladet.no/2012/10/14/kultur/debatt/kronikk/nav/arbeidslinja/23867659/

Næringsdrivende har kun sykelønn fra 17. dag:

http://e24.no/jobb/tetzschner-ber-hoeyre-kutte-sykeloenn/20310547

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Har-jobbet-ni-ar-i-staten-uten-a-fa-fast-jobb-7071542.html

«Flexicurity»: Den nordiske modellen: http://www.dagbladet.no/2012/12/10/kultur/debatt/eu/norsk_modell/fredspris/24759294/

Ny alternativ pensjonsordning opprettet for 10 norske, svenske og britiske dansere i Norge: http://dance.no/nyheter/nyheter/1677-20-kunstnere-ansatt-i-unikt-proveprosjekt

Fri Rettshjelp legges ned: http://pluss.vg.no/2012/12/11/1050/UNeV8U

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Huitfeldt—Grande-legger-seg-ut-med-hele-fagbevegelsen-7065937.html

https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/1498/Masteroppgave-kjeseth.pdf?sequence=1

http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2011/helsetilsynetrapport4_2011.pdf

http://torkildstrandvik.wordpress.com/2011/04/08/venstre-vil-f%C3%B8re-tilsyn-med-nav-sosial-pa-st-hanshaugen/

Arbetsförmedlingen Kultur Media Nord: www.arbetsformedlingen.se

Arbetsförmedlingen Kultur Media Syd: www.arbetsformedlingen.se

Arbetsförmedlingen Kultur Media Väst: www.arbetsformedlingen.se

Arbetsförmedlingen Kultur Media Öst: www.arbetsformedlingen.se

Culture Jobs International: www.culturejobsinternational.org

JobScenen (Danmark): www.jobscenen.dk

Kultur & nöjesbanken: www.arbetsformedlingen.se

Stagepool: www.stagepool.se

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=52645 

http://www.dagbladet.no/2012/12/02/kultur/artisthelse/vestlandsfanden/reidar_brendeland/nav/24599082/

 

 

Foto: Ukjent

::::::::

 

 

Reklamer

Kommentarer er stengt.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: